Finansministeren, sammen med justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og forbrukerminister Linda Hofstad Helleland (H), innkalte mandag en rekke banker, tilsynsorganer og andre aktører i finansbransjen til et møte for å diskutere den galopperende forbrukslånsveksten blant nordmenn.
Ved utgangen av fjoråret utgjorde nordmenns forbruksgjeld over 100 milliarder kroner, har Helleland tidligere oppgitt. Samtidig ble antallet misligholdte lån fordoblet, viser en gjennomgang DN har gjort.
Samfunnsproblem
Regjeringen er urolig for de mange enkeltpersonene som sliter med å betjene lånene sine.
– Det er svært krevende for dem det gjelder, men blir det mange nok, blir det også et samfunnsproblem som kan forstyrre den finansielle stabiliteten, sier Jensen til NTB.
De inviterte til møtet var DNB, Bank Norwegian, Santander Consumer Bank, Monobank, Finans Norge, Finansieringsselskapenes forening, Finans Norge, Finanstilsynet og Forbrukerrådet.
– De tre ministrene ønsker å høre hvordan bankene som låneytere, og som samfunnsaktører, ivaretar ansvaret de har for å opptre på en samfunnsnyttig og bærekraftig måte, het det i Finansdepartementets pressemelding i forkant.
Gjeldsregister på nyåret
Regjeringen forskriftsfester nå retningslinjene for utlån av forbrukslån, slik at Finanstilsynet har mulighet til å sanksjonere mot dem som bryter reglene. På nyåret kommer også det lenge varslede gjeldsregisteret på plass. Jensen varsler samtidig at det kan komme ytterligere innskjerpinger i reglene dersom utlånsbransjen ikke gjør mer for å hindre nye «luksusfeller».
– Vi kan ikke bare se på det individuelle ansvaret, men også aktørenes ansvar, sier Jensen.
Direktør i Forbrukerrådet Inger Lise Blyverket mener det er nødvendig å innføre et eget erstatningsansvar for utlånerne.
– Vi ønsker oss et profesjonsansvar, slik at banken kan bli stilt til ansvar dersom de gir lån til personer som åpenbart ikke har betalingsevne, sier hun til NTB.
Det samme foreslår regjering i forslag til ny finansavtalelov , som nå er på høring. Den nye loven er ventet til neste år.
– Vi fikk høre her i dag ett eksempel på en person som på bare tre måneder pådro seg forbrukslån på 7 millioner kroner. Når dette kan bli konsekvensene, synes vi det er naturlig at en profesjonell rådgiver har et særlig ansvar, sier Blyverket.
Aggressiv markedsføring
Et samlet Storting vedtok tidligere i år å forby all aggressiv markedsføring av forbrukslån, men Forbrukerrådet mener dette fremdeles skjer.
– Bankene sier de har begrenset seg, men både vi, tilsyn og myndighetene ser at det fremdeles er mye aggressiv markedsføring. Vi er opptatt av at forbrukerne ikke skal pushes inn i situasjoner der det blir skapt kredittbehov de ikke har, eller ikke har betalingsevne til, sier Blyverket.
Direktøren i Forbrukerrådet tror det nye gjeldsregisteret vil ansvarliggjøre utlånerne i større grad ved at de får se den totale gjeldsbelastningen til lånesøkeren. Men hun mener det er en svakhet at registeret foreløpig kun viser oversikt over forbruksgjeld og ikke sikret gjeld, som for eksempel boliglån.