– Må bøtta stå ute? Man den ha hull? Hvor mange poteter går det i en bøtte?

Spørsmålene hagler mot Marianne E. Utengen mens hun snakker om å dyrke poteter i bøtte. På forhånd hadde Hageselskapet ventet rundt 50 deltakere til foredraget om dyrking på balkongen. Det endte med ventelister og nok interesserte til å fylle en idrettsstadion.

– Én bøtte med én settepotet kan gi tolv poteter. Det er to middager, det!

Marianne E. Utengen, som er gartner, hagejournalist og tidvis kursholder, er himmelfallen over interessen for å dyrke poteter i bøtte. Og for å dyrke grønnsaker i det hele tatt. Kombinert med fokus på miljø, kortreiste varer og et kosthold der man lager alt fra bunnen av, har det skapt en eksplosiv interesse for kurs, melder Hageselskapet.

– Miljøbevisste 20-åringer har et brennende engasjement for å dyrke maten selv, men de kan ofte veldig lite og suger til seg alt de får høre, sier Utengen.

– Moren min visste ikke hva en staude var. Min teori er at hennes generasjon forsvant ut i arbeid og ikke fikk overlevert det besteforeldrene kunne. Vi som er rundt 40 i dag, kan jo nesten ingen ting, sier hun.

Trygghet

Den som trenger å lære noe, finner alltids et kurs. Bestefar som aldri har syklet i skogen, det unge paret som vil legge kjøkkenflisene, den nyskilte kvinnen som ikke aner hvordan hun skal komme seg videre her i livet, dansken som vokste opp uten langrennsski på beina, og moren som frivillig trener en flokk 8-åringer i fotball.

– Å skolere frivillige foreldre gir gode utslag på banen, sier Arnfinn Vik, kompetanseutviklingssjef hos Norges Idrettsforbund. Her er kursene en naturlig del av aktiviteten helt ned på nabolagsnivå.

Trygghet er et nøkkelord.

– Det er ikke bare med tanke på de tekniske sidene av spillet, men også for å vite at barna har trygge rammer, sier han.

Eksperter

Erik Eide er generalsekretær i Skiforeningen, som lærer folk å sykle, gå på ski og å være ute i skog og mark. Her får man vite hvor man skal feste blikket, hvordan man bruker armer og bein, og hvordan man kjenner igjen en kvist som ikke vil brenne.

Han peker på to hovedgrunner til at folk vil kurse seg.

– Vi lever i et samfunn der man lytter veldig til ekspertene. Enten det handler om ammehjelp eller hjelp til å lappe et punktert sykkeldekk, kan vi google oss fram til en løsning. Har vi et problem, går vi rett til eksperten og spør.

– Folk som er voksne i dag, lærte mye av det som har med friluftsliv å gjøre, gjennom turer med foreldrene sine. Man smurte ski, satte opp telt og tente bål. Det var ikke slik at man lærte å fiske før man dro ut. Man kunne dra på tur og ha en fin opplevelse med bestefar, og så kom fiskeferdighetene med på kjøpet, sier Eide.

Livet selv

Professor i kultur- og samfunnspsykologi Ole Jacob Madsen ser stor nytte i kurs med et praktisk innhold, for eksempel kurs som forbereder foreldre på en fødsel, og kurs som gir livsviktig kunnskap om førstehjelp. Overfor kurs som skal lære oss å mestre livets øvrige utfordringer, er han mer forbeholden.

– Man kan spørre seg om ekspertrådene gjør folk usikre i stedet for å gjøre dem trygge. Det gjelder for eksempel foreldrekurs. En undersøkelse for noen år siden viste at et flertall av norske foreldre ønsket seg slike kurs. Problemet er bare at de som søker seg til dem, gjerne er de ressurssterke som strengt tatt ikke trenger det, mens de som kanskje kunne hatt godt av noen råd, neppe hadde møtt opp.

Madsen påpeker at noen av kursene som først var myntet på spesielle tilfeller og bare ble brukt i helsevesenet har blitt allmenne. Kurs for folk med barn i trassalderen og i tenårene har tatt plass i skoler og barnehager. Kurs for samboere, og for skilte i alle faser av oppbruddet, har funnet veien til kommunene.

– Det er en slags form for vitenskapeliggjøring, vi stoler på vitenskapen og psykologien. I noen tilfeller kan det ha tatt rollen som blant annet presten hadde før, sier Madsen.

Erfaring varer

Erik Eide i Skiforeningen mener at folk både fra bygda og byen trenger mer turerfaring. Er man ikke født til friluftsliv, vet man kanskje ikke hvordan man spikker eller holder tærne varme. Men det meste kan læres.

– Er det en fare for at tilbudet av kurs blir så stort at folk ikke tør å gjøre noe uten å ha et kurs først?

– Ja, sier Erik Eide. – Og av og til skulle jeg ønske at folk brukte mer tid til å prøve seg fram på egen hånd. Vi vet at det å gjøre egne refleksjoner og erfaringer, gir mer varig læring enn når man blir fortalt hva man skal gjøre.

Eide ser likevel mange grunner til å ta et kurs.

– Det finnes jo også helt nye aktiviteter, som generasjoner før oss ikke har drevet med. Stisykling er et eksempel på det. Med et kurs kan man lære å takle humper, og stein som sitter fast i pedalene.

Om vi trenger det, er én sak. Om vi synes det er morsomt, kan være en annen. Ole Jacob Madsen tror det er mange grunner til at vi kaster oss på, betaler kursavgiften og møter opp med glede og forventning.

– Kanskje har vi rett og slett fått bedre tid og råd?

Et utvalg kurs

I horden av kurs som tilbys rundt i landet, har vi plukket ut en litt tilfeldig bukett som viser at bredden er stor:

• Riktig mat til katten
• Kurs for voksne med skilte foreldre
• Nabokrangler
• Lær å dyrke gourmetsopp i kaffegrut
• Personlig økonomi
• Hopping og triks på trampoline
• Trassalderen
• Kurs for tenåringsforeldre
• Hvordan lage god kaffe hjemme
• Sykkelkurs for voksne nybegynnere
• Hvordan skrive søknad om økonomisk støtte – flere målgrupper

OPPBRUDD: Det finnes kurs for alle faser av en skilsmisse. Også for barna til de som går fra hverandre. FOTO: worawit_j / Shutterstock / NTB scanpix /