I NGIs vurdering av sikringstiltak i Randselva i svingen nedenfor Livveien, heter det bl.a.:
.."For å hindre videre utvikling av erosjonshullet, kan det fylles igjen med masser som er tunge nok (dvs. grove nok) til å motstå erosjon fra vannmassene. Det er viktig at bunnsikringen forlenges både oppstrøms og nedstrøms for det opprinnelig erosjonshullet for å kompensere for endrede hydrauliske egenskaper i området.
Erosjonssikringen kan legges ut fra lekter. Utlegging av stein på elvebunn vil ikke forverre stabiliteten. Snarere tvert imot, vil stabiliteten bedres litt dersom erosjonshullet fylles med stein (tilbake til det sikkerhetsnivået det var før erosjonshullet oppstod). Ikke minst, vil videre erosjon på elvebunnen stoppe opp her"..
Legge ut steinfyllinger i elva fra lekter
Å plastre elvebunnen både ovenfor og nedenfor erosjonshullet, samt fylle selve erosjonshullet, krever store mengder store steiner. Og dette blir et prosjekt med store dimensjoner.
Steinene kan legges ut i elva fra to mulige steder.
Tusen lastebillass
Det har vært antydet at det vil bli nødvendig med ca tusen lastebillass. Tusen tunge lastebillass lager farlig trafikk og stor veibelastning. Det finnes kun to muligheter for å nå fram via veinettet. Det er enten Livveien / Holtbekkveien med en ny og forsterket vei helt ned til elvebredden eller gjennom Gullagata ned til banen på Holttangen.
Holtbekken
Til Holtbekken er mulig å kjøre Ivar Aasens vei, Hattemaker Knudsens vei, Livveien og ned Holtbekkveien. Dette er en lang og kronglete vei gjennom store boligområder. Først for frakt av maskiner og utstyr, og deretter tusen lass med stein. Her er det også strekninger hvor veien ligger i bratt leirterreng. Stedet ligger et godt stykke ovenfor stedet hvor stein skal tømmes.
Gullagata
Gullagata fører direkte ned til elva vis a vis stedet hvor det skal fylles på med stein. Gullagata er det smal, men kommunen eier ca 2 meter mer enn det veien er bred. Folk som bor langs veien har plassert gjerder og hekker helt ut til veien, men dette er bare inntil kommunen finner det for godt å bruke arealet selv. Og med dette alternativet kan arealet benyttes til å sikre fortgjengere i anleggsperioden.
For tiden arbeides det med å finne den beste løsningen.