Gjennomslaget for lydbøkene er et globalt fenomen. Men ikke noe sted i verden er lydbok-boomen sterkere enn i Skandinavia.

– Her forandres det litterære kretsløpet på flere måter, sier den svenske litteraturviteren Karl Berglund til nyhetsbyrået TT. Han beskriver endringene i sin nye bok «Reading audio readers».

Flere bøker høres enn leses

Det er nok å se på lesertall og salg i den skandinaviske bokbransjen. I fjor ble 45 millioner lydbøker strømmet. Salget av trykte bøker var på 25 millioner eksemplarer. Ifølge Karl Berglund er det åpenbart at dette gir store effekter for hvordan vi tilegner oss litteratur.

– Utviklingen påvirker strukturen i bokmarkedet, men også hvilken litteratur som skrives og publiseres, sier han.

Det er stor interesse internasjonalt for Berglunds forskning ettersom ingen vet nøyaktig hva de langsiktige effektene av lydbøker blir, og hvordan de påvirker litteratur og lesing.

Bruker bøker for å sovne

Karl Berglund finner at lyttingen til lydbøker skjer på nye måter. De konkurrerer kanskje mer med andre lydmedier enn med trykte bøker, mens noen ser ut til å ha byttet ut boklesing med lydboklytting.

Der noen lytter til lydbøker på en måte som ligner tradisjonell boklesing, har andre en bok gående i bakgrunnen – ikke ulikt måten vi hører på radio eller podkast på. Berglund finner brukere som bruker mye tid på plattformen, men som hører på de samme bøkene mange ganger.

– Dette er en ny type litteraturbruk, og jeg vil veldig gjerne fortsette denne forskningen for å forstå hva som skjer. Men en tolkning er at man bruker litteratur for å slappe av eller sovne. Da går man inn i en trygg fiksjonsverden, som man kjenner godt og trives i, sier Berglund til TT.

Endrer bokmarkedet

De nye lyttemønstrene påvirker også bokmarkedet. Bøker som blir lyttet til, tenderer å bli bedre betalt enn bøker der mange lyttere slutter midt i lydboken. Hvis noen lytter til samme bok flere ganger, gir det også mer penger.

– Vi vet ikke hvor dette ender, men det vil få effekt, sier Berglund.

De skandinaviske betalingsmodellene for lydbøker har ført til massiv kritikk. Blant andre har forfatterforeningene kritisert ordningene. De mener forlag og forfattere får for lite betalt.

Mest krim og populærlitteratur

Karl Berglund er delvis enig i kritikken. Han sier det er åpenbart at forfattere og forlag får mindre betalt for en bok som lyttes til, enn en trykt bok.

– Samtidig har abonnementsmodellen i Sverige ført til lydbokens store popularitet. Det har blitt en ny type billigbok, sier han.

Ifølge Berglund henger den svenske debatten om lydbøker nøye sammen med hvilken litteratur som konsumeres der. Lydbøker er først og fremst et forum for populærlitteratur og i særdeleshet krimbøker. Da blir de som holder på med det som kalles kvalitetslitteratur, urolige. De spør hva som kommer til å skje dersom ikke denne litteraturen får være med på lydbøkenes seierstog.

Syntetiske stemmer

Litteraturforskeren tror neste steg i utviklingen av lydbøker igjen vil forandre virkeligheten. Syntetiske lydbokstemmer generert av kunstig intelligens (KI) er i ferd med å bli tatt i bruk. I framtiden vil lytterne kunne velge om en ung kvinne eller en eldre mann skal være stemmen som leser opp bøkene. Hvis KI-stemmene blir virkelig gode, blir også produksjonen av lydbøker atskillig billigere.

Sannsynligvis vil denne utviklingen også føre til utgivelse av smalere bøker som i dag ikke leses inn som lydbøker. Kvalitetslitteraturen kan få et oppsving.

Berglund tror også at forlagene og strømmeplattformene vil analysere lyttemønstre mer intensivt. De vil for eksempel lete etter årsakene til at mange slutter å høre på en bok på et bestemt tidspunkt. Beslutningene i dette markedet vil bli ifølge Berglund bli mer datadrevet. Han tror også at dette vil forandre litteraturen

– Ikke all litteratur og alle forfatterskap blir forandret. Men først og fremst det «som går bra på lyd». Der blir det så viktig å lykkes at leserdata vil bli samlet inn og analysert, sier Karl Berglund.