Stoltenberg sa i fjor fra seg jobben som sentralbanksjef i Norge og takket i stedet ja til ett år ekstra som generalsekretær i Nato.
30. september er han etter planen ferdig som toppsjef i forsvarsalliansen.
På spørsmål om det er aktuelt med et nytt utenlandsopphold etter at Nato-perioden er over, svarer Stoltenberg kontant:
– Nei. Da skal jeg tilbake til Norge.
Vil hjem
TV 2 meldte før jul at USA ønsker Stoltenberg som toppsjef i Det internasjonale pengefondet når stillingen blir ledig i 2024.
Nettavisen skriver at det pågår intenst arbeid for å gjøre Jens Stoltenberg til den neste sjefen for Verdensbanken. Begge organisasjonene holder til i Washington D.C.
– Så det blir ikke Washington på deg nå?
– Nei, jeg skal hjem til Norge. Det er av mange grunner, men også av private grunner.
Bor alene
Stoltenberg overtok som generalsekretær i 2014 og fikk den gang Russlands annektering av ukrainske Krim rett i fanget som fersk Nato-sjef.
I etterkant er Stoltenbergs periode blitt forlenget to ganger. Han er nå på vei til å bli den lengstsittende generalsekretæren siden Joseph Luns, som satt i tolv år fra 1971 til 1984.
De første fem årene i Brussel bodde Stoltenberg med kona, Ingrid Schulerud, som jobbet som ambassadør. Nå bor han alene.
– Vi skulle jo flytte hjem begge to. Vi hadde en plan, sa Stoltenberg i et intervju med Aftenposten før jul.
Ni år i Nato
I april 2024 feirer Nato sitt 75-årsjubileum. TV 2 skriver at det av mange nevnes som et naturlig tidspunkt for å takke av Stoltenberg.
Selv vil ikke Stoltenberg slå fast om 30. september blir hans siste arbeidsdag i Nato.
– Jeg har ingen andre planer. Det er det jeg er valgt som fram til 30. september.
– Er det aktuelt å forlenge en kortere periode?
– Det har ikke vært tema. Jeg er bare fokusert på oppgaven jeg har nå, og det er å lede Nato fram til utgangen av september. Da har jeg vært ni år i Nato, sier han.
Mulige arvtakere
Flere kandidater trekkes av kilder i Nato fram som mulige etterfølgere etter Stoltenberg, skriver både TV 2 og Dagens Næringsliv.
Blant dem er Nederlands statsminister Mark Rutte, Estlands statsminister Kaja Kallas og Romanias president Klaus Iohannis. Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace, Spanias statsminister Pedro Sánchez og Canadas visestatsminister Chrystia Freeland skal også være aktuelle.
Også EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen nevnes som en drømmekandidat.
