Fredag feiret Putin annekteringen av nye ukrainske områder med folkefest i Moskva. Lørdag ble hæren hans presset ut av nok en nøkkelby, i Lyman i Donetsk.
– Selv om den ukrainske gjenerobringen ikke kommer helt uventet, gitt utviklingen ved fronten de siste dagene, er det klart at dette kommer svært ubeleilig for Kreml, sier Helge Blakkisrud, Russland-forsker på Norsk Utenrikspolitisk Institutt, til NTB.
– Dagen før feiret de at territoriet hadde blitt innlemmet i Russland, mindre enn 24 timer senere måtte de trekke seg ut av dette strategisk viktige trafikknutepunktet, påpeker han.
Tormod Heier, som er professor i militær strategi og operasjoner, sier at gjenerobringen av Liman føyer seg inn i et mønster som har vært tydelig siden i sommer.
– De russiske styrkene har endt opp i en utmattelseskrig som de verken var trent, utstyrt eller motivert for å føre, sier Heier til NTB.
– Hult bak frontlinjen
– Tilbaketrekkingen fra Lyman viser at bak Russlands 1000 kilometer lange frontlinje i Donbas er det hult. Forsterkninger fra Russland kommer ikke fram i tide, og de militære hovedkvarterene som leder krigen syltes ned i altfor mange store og små beslutninger som egentlig skulle vært tatt av styrkene inne i krigssonen, sier Heier.
Han sier at det gjør at forsterkninger ikke kommer fram i tide, og at russerne ikke kan samordne et motangrep. Lyman var et knutepunkt russerne trengte sårt for å få inn flere forsyninger og materiell i området, påpeker Heier.
Framgangen i Lyman kan imidlertid komme til å koste for Ukraina. Nå er det en by Putin ser på som russisk som er blitt erobret.
– Etter Russlands innlemmelse av de ukrainske territoriene i eget land vil nederlaget i Lyman ses på som et angrep på Russland. Dette til tross for at anneksjonen omfatter ukrainske landområder som russerne fortsatt ikke kontrollerer, sier Heier.
Atomvåpen
Det betyr at gjenerobringen kan møtes med hardere mottiltak.
– Dels ved at russiske vernepliktige kan overføres til området. Dels ved at russisk lov nå legitimerer en mer hensynsløs utnyttelse av de menneskelige og materielle ressursene i de annekterte områdene. Og til sist, ved at veien opp til de taktiske atomvåpnene blir kortere, sier Heier.
Blakkisrud sier også at dette ifølge russiske myndigheter vil bli sett på som et angrep på russisk territorium, slik som på alle de annekterte områdene.
– Men den ukrainske gjenerobringen av Lyman viser at Kreml sliter med å levere selv på de nedjusterte ambisjonene for sin såkalte «militære spesialoperasjonen», sier Blakkisrud.
– Sliter
Nupi-forskeren sier gjenerobringen illustrerer til det fulle at Moskva sliter med å kontrollere området som er blitt annektert.
– I september, i forbindelse med den ukrainske fremrykkingen i Kharkiv-regionen, hevdet det russiske forsvarsdepartementet at man ville konsentrere den russiske innsatsen i Donetsk. Nå må de også trekke seg tilbake her, sier Blakkisrud.
Samtidig kom den russiske innrømmelsen av at Lyman hadde gått tapt, veldig fort. Det forklarer ekspertene med det endrede bildet hjemme i Russland, der kritikken av krigen – særlig fra militære hauker som vil bruke mer krigsmakt – nå fremmes åpent.
– Dette gjør Putin, relativt sett, til en mer moderat figur i det politiske landskapet; en leder som overfor egen befolkning forsøker å skåne sivilsamfunnet fra krigens gru, men også en leder som må lytte til dem som vil trappe opp krigen for å få en slutt på den, sier Heier.
Russere rømmer landet
En annen utvikling etter at Putin varslet mobilisering av hæren, er tusenvis som forlater landet. Likevel ser det foreløpig ikke ut til at grensene er stengt for utreise.
– Så lenge den russiske samfunnsmodellen bygger på en østlig maktkonsentrasjon framfor en vestlig maktspredning, vil Putins legitimitet alltid være sårbar i møte med sosial og politisk misnøye, sier Heier.
Han sier at mobilisering virker best når man angripes på hjemmebane, ikke i en angrepskrig mot et broderfolk.
– Åpne grenser kan derfor være et uttrykk for denne tvetydigheten. Men det kan også være at grensene gradvis vil bli stengt for stridsdyktige menn som forsøker å slippe unna mobiliseringsordren, sier Heier.
Advarer mot at Putins hær kan reise seg
Selve mobiliseringen tror han ikke vil endre bildet på slagmarken på kort sikt.
– Men dersom Generalstaben i Moskva har is i magen, og bruker de neste 18 månedene på å bygge opp igjen en større og mer samtrent styrke, så kan det være at ressursoverlegenheten i verdens største land gradvis vil gjøre at Russland vil gnage seg dypere inn igjen på ukrainsk territorium, sier Heier.
– Men da må Putin samtidig få overbevist eget folk om at dette er en eksistensiell kamp mot Vesten, og at alle samfunnets ressurser må mobiliseres. Til gjengjeld vil det russiske folket få en følelse av nasjonal oppreisning og stolthet, sier han.