Fra 2017 til 2020 ble antall solgte legemidler tredoblet, mens det i 2021 var om lag like mange som kjøpte behandling som året før, skriver NRK.

– Det er mange studenter som ikke har råd til skabb-behandling og unngår å behandle seg gang nummer to. Eller unngår å informere kollektivet de bor i om at de har skabb, da de påfører andre store kostnader, sier hudlegespesialist Anne Birgitte T. Nordal til kanalen.

Hun mener en løsning er å få behandling på blå resept. Dersom det kommer på plass, vil både skabbsmittede og nærkontakter få dekket utgifter til legebesøk og medisiner, opplyser Legemiddelverket.

Helse- og omsorgsdepartementet ble anbefalt å føre skabb opp på listen over allmennfarlige smittsomme sykdommer for ett år siden, men departementet har ikke konkludert i saken.

– En utvidelse av refusjonsordningen vil også ha budsjettmessige konsekvenser og forutsetter en bevilgning gjennom statsbudsjettet, skriver statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i en epost til NRK.

Skabb er en hudsykdom som skyldes den smittsomme parasitten skabbmidd. Midden overføres ved tett og gjerne gjentatt kontakt. Sykdommen rammer i hovedsak unge voksne.

Forekomsten av skabb går i bølger, og den siste store forekomsten var i 1970-årene med en topp i 1975. Da ble det meldt mer enn 37.000 tilfeller i Norge. I 2020 fikk mellom 40.000 og 60.000 nordmenn behandling for skabb, ifølge NRK.