I åtte episoder av «Redningshundene» tar kameraene TV-publikummet med ut i skog og mark og fjell, til et møte med et utvalgt, lite knippe hunder og eiere i organisasjonen Norske Redningshunder. Kommende TV-favoritter er:
Lavinehunden Spiff, en border collie, og eieren Susanne, border collien Bessie og labradoren Cargo med eieren Aud Ingebjørg, schäferen Yukon og tolleren Baloo hos samboerparet Trine og Tom Christian, malinoisen Anakin og hundeføreren Knut, nok en malinois, Erox, hos Merete – og golden retrieveren Nano som er bare åtte uker da han flytter inn til Maria og Jan.
Denne gjengen skal fronte de rundt 370 godkjente redningshundekvipasjer i landet. Av dem er 250 godkjent til ettersøk på barmark, mens 120 er lavinehunder – og finner folk tatt av skred. Tyve av disse hundene også godkjent til såkalt USAR-bruk, altså urban søk og redning etter katastrofer.
– Hundene rykket ut på i alt 500 søk- og redningsoppdrag i 2021. Det er halvannet oppdrag per dag. Det krever mye trening – og mye goodwill hjemme og hos arbeidsgiver. Kanskje serien vil skape større forståelse hos arbeidsgiver, venner og familie for det vi gjør, og vise den beredskapen vi leverer til samfunnet, håper daglig leder Jim Olav Hansen i Norske Redningshunder.
Frivillighetens år
Gitte Calmeyer i NRKs eksternavdeling er prosjektredaktør for «Redningshundene», og sier NRK nappet nettopp på kombinasjonen av hundeliv og skildringen av norsk frivillighet da ITV Studios Norway kom med dokumentarserieideen. For året vi nå er inne i, 2022, er også Frivillighetens år.
– Isolert sett er hundeserier veldig populært, sier hun og ramser opp seriene med hundetrener Maren Teien. Først «Superhundene», så «Fra bølle til bestevenn» som gikk så bra at den overrasket også NRK selv. Podkastserien «Mitt liv med hund», et møte med hundeeiende kjendiser, ble også populær – der opptakene ble filmet og lagt ut som små snutter på NRKs nettspiller.
– Men «Redningshundene» står for seg selv, der vi både møter personene, hundene og er med på aksjon. Den setter søkelys på frivilligheten som del av beredskapen i Norge – der man er avhengig av at mennesker og hunder er villig til å trene hunder på fritiden. Den viser hvordan man klarer å være i beredskap 24 timer i døgnet uten å få en krone for det. Jeg tror mange ikke er klar over hvor mye innsats som legges ned, og som ligger bak redningshundene – enten de er med under de største nasjonale katastrofene, som på Utøya, så vel som å finne forsvunne demente så vel som barn og tyttebærplukkere som har gått seg vill, sier Calmeyer.
Trenger flere
De frivillige ressursene innen redningstjenesten beskrives ofte som «selve bærebjelken». Redningshund-leder Hansen er også fungerende styreleder i paraplyorganisasjonen Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Han er glad for at også hundeførernes nære samarbeidspartnere under aksjoner vises i TV -serien, både Røde Kors, Folkehelpen og radioamatørene.
- De frivillige redningsorganisasjoner har i flere år ønsket å få økt rammebevilgningene, men det har vært null bevegelse. Jeg håper serien, som viser hva som legges ned i form av trening, arbeid og forsakelse, kan bidra til at noe skjer på den fronten, sier Hansen til NTB.
Han håper også på økt rekruttering av hunder og eiere. Flere steder i landet trengs det nemlig flere redningshunder. Men påpeker samtidig:
– Dette er ikke en «hundeklubb», dette er en redningsorganisasjon. Vi stiller ganske høye krav til våre hundeførere. Det tar tre år å utdanne en ekvipasje – og da gjelder det både hund og fører, som må være fysisk skikket og kunne klare seg selv.
Nært og varmt
TV-seerne kan uansett kose seg med å se på lille Nano vokse opp med lek og moro – på vei til å bli en fremtidig livredder. For, som eieren av Anakin, en av seriens hunder allerede i tjeneste, uttaler ifølge NRKs programomtale :
– Det er jo disse opplevelsene, der det utrolige skjer og du kan finne et menneske begravet under snøen, sprell levende, som gir deg drivkraften til å stå på videre, sier Knut Skår, som siden han ble med i Norske Redningshunder i 1997 har reddet livet til fem mennesker ved hjelp av sine hunders utrolige luktesans.
– Det var et sånt kjempeønske om å gjøre noe konkret, synlig, målbart, som viser at du hjelper noen. Det står om liv og død. Det er det ikke alltid man kan si om det man driver med, sier en annen av hundeførerne, Aud Ingebjørg Barstad med Bessie. Og border collien blir snart å se i en annen NRK-serie, på NRK Super for de minste, sammen med datteren i huset, Anne Dorthea.
På spørsmål om hvorfor hunde-TV slår så godt an hos seerne, tror NRKs Calmeyer – selv hundeeier – at nordmenn er veldig opptatt av dyr, også hunder.
– Å se dem på TV appellerer til noe varmt og nær hos oss. Vi blir sjarmert, og det å se hunder på fjernsyn spiller på godfølelsene vi kanskje ikke ser så mye av i andre, kanskje mer problematiserende TV-serier. Dyr gir en varme og ukomplisert kjærlighet vi alle kan ta inn.
