Et vitne som kom like etter ulykken, blir også et offer.
Om ettermiddagen den 11. juni var en lastebil på vei nordover på Steinssletta, da en møtende personbil uten forvarsel kom over i feil kjørebane rett i fronten på lastebilen.
Sjåføren på lastebilen, Tommy, ble på sett og vis også et trafikkoffer selv om han unngikk fysiske skader. Det samme kan også sies om vitner til en så alvorlig ulykke.
Tommy forteller til RingeriksAvisa at han sekunder i forveien forsøkte å bremse for å unngå ulykken. Men alt skjedde så altfor raskt og den tragiske ulykken var et faktum. Fortsatt vet ikke Tommy hva som var årsaken til ulykken. Men i slike saker spekuleres det alltid på om det var mobiltelefon, uoppmerksomhet, sykdom eller en bevisst handling. I dette tilfellet finnes det bare en som har svaret og han finnes desverre ikke lenger blant oss.
Straks Tommy fikk stanset sin egen bil, løp han bort til den andre bilen. Men her kunne han bare konstatere at livet ikke var til å redde på personen i den andre bilen.
Akkurat i denne situasjonen følte Tommy seg veldig ensom i denne verden. Her fantes det ingen å snakke med. Da nødetatene endelig kom, rakk han en rask telefon til sin samboer for å fortelle at han hadde vært i en kollisjon men at han var uskadd. Deretter ble det transport til sykehuset for sjekk og samtaler. I det minste hadde han sluppet unna fysiske skader.
Tommy forteller at han samme dag fikk besøk av sykehusets kriseteam. Norges Lastebilforbunds kollegahjelp tok også kontakt pr. telefon og tilbød gode råd fra kollegaer som hadde vært i lignende situasjoner, blant annet tips om reaksjoner han kunne få i jobben framover. For planer om å slutte som sjåfør hadde han ikke.
Etter nesten 14 år som sjåfør har han opplevd en del på veiene. Og den frie og selvstendige jobben er vel det han liker aller best. Her er han sin egen sjef, velger arbeidstiden selv og elsker å kjøre bil selv om det også kan bli lange og harde arbeidsdager.
Arbeidsgiveren tilbød Tommy en kjøring allerede dagen etter ulykken, men da ville han være noen dager sammen med familien. Men mandagen etter satt han igjen bak rattet på bilen ute på veien.
Men hele tiden lurer minnene om ulykken i bakgrunnen. Hver gang et møtende kjøretøy ligger for nær midten eller gjør en rask manøver, blir han påmint hendelsen på Steinssletta.
- Man lærer seg å leve med det, men kvitt det blir jeg nok aldri, sier Tommy.
Tommy klarte seg fra den tragiske ulykken uten fysiske skader, men han fikk delta i et traume ingen ønsker å delta i. I ettertid ser han at alle involverte opptrådte svært profesjonelt og eksemplarisk; ambulansepersonell, brann, politi, sykehus og kollegaer.
Antallet omkomne i trafikken i Buskerud i 2015 var åtte. Men de inndirekte skadene er også store og forårsaker vanskelige traumer og lidelser i mange år framover. Vi må ikke glemme at disse også er trafikkofre.
Nødetatene gjorde en god jobb.