I pinsehelgen feires at sjømannskirken er 150 år med åpent hus, sangkveld, jubileumsgudstjeneste og offisiell mottagelse.

Kirkebygget i Antwerpen er nå solgt. I desember flytter derfor virksomheten i Antwerpen inn i nye og mer hensiktsmessige lokaler i bydelen Eilandje, en kilometer nord for dagens kirke i Italielei.

Antwerpen var på 1800-tallet beryktet som en av verdens tøffeste havner. Her var få reguleringer, og sjømenn fra norske båter trengte verken pass eller papirer for å komme i land. Byen ble derfor en populær av- og påmønstringshavn. Og i perioden 1864–1868 ankom trolig hele 2902 skandinaviske skip den store havnebyen.

Sjømannskirken etablerte virksomhet i Antwerpen allerede året etter at organisasjonen ble etablert i 1864. Det var den tredje stasjonen som ble opprettet, og pastor Sigvald Skavlan ankom i 1865 som første sjømannsprest.

Det var også sjømannspresten som hadde fått ansvaret av organisasjonens hovedstyre med å få bygget egen kirke i byen. Kirken stod ferdig i 1870, til tross for stor misnøye fra lokale katolikker. Og da lynet en gang i 1870-årene slo ned i den nybygde kirken og vinduene ble knust, tordnet presten i den katolske St. Antoniuskirken til menigheten sin: «Endelig har Gud sendt sin straffedom over dette kjetterske kirkesamfunn.» (Kirke i verdens hverdag av Bjørn Johanson). Sjømannskirken på sin side var imidlertid heller ikke så positivt innstilt til katolikkene i byen, og antydet langt på vei at Antwerpens frie samfunnsforhold med syndige vertshus og dansebuler på hvert et gatehjørne hadde sin forklaring i at landet hadde katolsk trosretning.

Pastor Skavlan var imidlertid ikke redd for å ta opp kampen mot de mange fristelsene Antwerpen hadde å by på: «Alene fik aldrig Forførerne Lov til at drage afsted med vore Sjømænd. I uforstyrret Fred fik de de aldrig Lov til at bære sin Gift ind over vore Sjømænds Sjæle.» (Beretning fra Skavlan, gjengitt i jubileumsheftet Vår norske katedral i Antwerpen).