Olav falt som kjent i slaget på Stiklestad i 1030. Olsok stammer fra «Olavsvaka» og betyr «våkenatt for Olav». – Helt siden norrøn tid har dagen blitt feiret og var også en viktig helgendag i katolsk tid. Olav Haraldsson var konge i Norge fra 1016-1028. I følge høvdingen og skalden Snorre Sturlason var Olav på flukt fra kong Knut og Håkon Jarl. Han stakk inn i Storfjorden, og kom til Valldal i januar 1029 med fem skip og 400 mann. Skipene ble dratt opp på stranda i nærheten av der presteboligen er i dag. I hui og hast flyktet han med sine menn oppover Valldal, forteller Gravdal.

Fra Vestre Gran

Morten Gravdal er født og vokste opp på Grymyr i Vestre Gran ved Randsfjorden. Årsaken til at han valgte å bli prest var at han opplevde at Gud ville bruke han til å tjene mennesker. Foruten å være prest er Morten glad i naturen, er en dyktig naturfotograf og lidenskapelig jeger. Nå nærmer han seg pensjonsalder. – Jeg kommer nok til å fungere som prest i mange år fremover fordi prestemangelen er sterkt økende, og Valldal er ikke verdens navle. Da jeg søkte prestestillingen i 2006 ble den utlyst tre ganger før jeg ble ansatt. Jeg trives godt i Valldal. Det er mange hyggelige mennesker og nærhet til flotte naturområder tilrettelagt for jakt og fiske.

Mirakler

I Snorres beretninger beskriver han flere mirakler som skjedde ved Gudbrandsjuvet 14 km opp i dalen. – Det ene miraklet var at Olavs menn klarte å rydde vei gjennom Skjærsura. 500 mann hadde jobbet en hel dag for å få ryddet vei, men de hadde ikke lykkes i å flytte kampesteinene. Olav ba så til Gud en hel natt om hjelp til å rydde veien gjennom Skjærsura slik at han fikk fritt leide for sine krigere, hester og vogner. I følge Snorre gikk miraklet i oppfyllelse. Det skjedde også et annet under ved Gudbrandsjuvet. De skulle brødfø 400 mann i tillegg til 100 bygdefolk. I følge Snorre var det andre mirakelet at de klarte å brødfø 500 mann med to små dyreskrotter.

Vonde vetter

– Ovenfor Skjærsura lå Grønning gård. Lokalbefolkningen frarådet Olav fra å overnatte der fordi det var vonde vetter og mye trolldom på gården. Olav insisterte på å overnatte der. Ved midnatt hørte man vettene rope at «Olavs bønner har brent oss. Nå må vi flykte herfra og aldri komme tilbake». Olav velsignet gården og ba om at avlingen aldri skulle fryse og bli ødelagt. Avlinga både på opp- og nedsida av Grønning gård har frosset og blitt ødelagt flere ganger. I følge forfatter Astor Furseth har avlingene på Grønning gård frosset kun to ganger de siste 300 årene, sier Gravdal.

Minnedag for Olav

I århundrene som fulgte ble minnedagen for Olav den største norske kirkefesten. Pilegrimer strømmet hvert år til Olavskirken i Trondheim, der Nidarosdomen i dag står. Kvelden og natta før Olavsdagen våket folk og holdt nattlige bønner i kirker over hele landet. Dette var også bakgrunnen for høytidens norrøne navn, som betyr ”våkenatt for Olav”.

Står sterkt i folks bevissthet

– Da reformasjonen kom til Danmark og Norge i 1536-37 ble det forbudt å helligholde helgener. Våkenettene med messer nattestid ble etter hvert avskaffet. Til tross for avskaffelsen forsvant aldri feiringen av Hellig Olav fra den folkelige tradisjonen. Olavs kristning av landet og alle historiene om hans liv stod så sterkt i den norske bevisstheten at Olsok ble opprettholdt som folkelig festdag, også i Valldal. I 1930 ble Olsok for første gang siden reformasjonen offisielt feiret, kan Gravdal fortelle.

Minnesmerket til Olav

Kongefølgets første stopp oppover Valldal skjedde ved Langbrekka og er i dag det viktigste historiske minnet om Olav den Hellige. Her gikk kongen til fots opp en bratt bakke sammen med sine 400 soldater. Her ble det satt opp to kors der kongen skuet ned på sine skip. Frem til i dag har bøndene i bygda sørget for at det står et kors plantet i jorda. Korset som står der i dag ble satt opp i 1850.

En dag for feiring

På spørsmål om hvor viktig Olsok-feiringa er for lokalbefolkninga i Valldal, svarer Gravdal: – Olsok-helga har bestandig blitt regnet som en dag for feiring i Valldal. I perioder har helga vært preget av en del fyll og bråk og mindre på Olavs rolle med kristningen av Norge. De senere årene har lørdag vært forbeholdt idrettslaget og lokale arrangementer mens vi på søndager gjennomfører pilegrims marsj til Gudbrandsjuvet før gudstjenesten klokka 13.00. Årets prekentekst til Olsok var Jesu ord om at den som mister sitt liv for min skyld skal vinne det, og den som søker å redde sitt liv skal miste det. Dette var mitt budskap under Olsok-gudstjenesten. Selv om Olav mistet sitt liv vant han det tilbake. I 1014 dro han på tokt til Middelhavet med sine menn. En natt drømte han om en stor hvit mann i engledrakt som oppfordret han om å dra tilbake til Norge for å vinne sin arv. Han fulgte oppfordringen, reiste tilbake til Norge og vant kongemakten som 20-åring i 1015. En sak er hevet over enhver tvil: datidens konger måtte vise muskler og styrke og Olav brukte både sverd og spyd og var ikke til å spøke med i nevekamp. «Olav Digre» var et kallenavn Olav selv likte, og det fikk han ikke fordi han var feit.

Svigerfamilie i Kiev

I januar 1029 reiste Olav i Gardarriket. Lars Roar Langslet har skrevet boka Helgenkongen hvor han mener at gardarriket var ved Kiev. Her var Jaroslav konge og gift med Ingergerd, søsteren til Astrid, kona til Olav. Under besøket hos svigerfamilien i Kiev fikk han en drøm om å reise tilbake til Norge for å vinne sin arv. I drømmen ble det sagt at det ikke var noen skam å dø i strid sammen med sine menn, sier Gravdal.

Sjømannsprest

Morten Gravdal kom til Valldal i 2006. Før det var han prest i sjømannskirka i San Pedro (St. Olavs Church), Los Angeles i USA. I San Pedro interesserte han seg ikke for Olav og hadde ikke mer kunnskap om kongen enn nordmenn flest. – Da jeg ble innsatt som prest i Valldal fattet jeg interesse for Olav takket være forfatteren Astor Furset. Jeg fikk fort vite at her har Olav vært. Sannsynligvis drog han skipene sine i land omtrent der huset mitt er i dag. Våren 2018 søkte jeg om studiepermisjon og fordypet meg i Olav den Hellige. Jeg ser på Gud som en allmektig Gud. At Gud gjorde mirakler i Valldal er jeg overbevist om. Jeg vet at jeg lever fordi Gud hørte bønn etter at jeg var i en ulykke i 2004. At jeg overlevde er et mirakel.

Kors med sylteormen

Morten Gravdal bærer et kors rundt halsen med Sylteormen inngravert i midten. Sylteormen er synlig i fjellveggen over sentrum av Valldal. Korset fikk han laget som en prototype for 3-4 år siden av en kunstnervenn bosatt i Bergen. Planen var å lage flere eksemplarer til et pilegrimsenter i Valldal, som ennå ikke er realisert. Jeg vet ikke hvordan en geolog vil forklare «Sylteormen» - en tydelig tegning i fjellveggen her. Enten har det vært et vulkanutbrudd eller så har deler av fjellsida rast ut for millioner av år siden. Sagnet sier at da Olav nærmet seg Valldal kom Midtgardsormen mot skipene. Det ble et basketak som endte med at Olav tok ormen på åra si, og kastet den opp i fjellveggen. Han kastet så hardt at ormen ble sittende fast der, og merket ser vi den dag i dag. Olav dro så inn til Sylte og gikk i land. Omen er naturligvis et symbol på onde og hedenske krefter, og det var dette Olav seiret over.
-Er ikke det en feiring verdt da? avslutter soknepresten.

På «tokt» med vikingskip i Valldal