Uenige om lovens krav

Dyrebeskyttelsen Norge og Norsk Kennel Klub (NKK) kan ikke enes om hva som ligger i dyrevelferdslovens krav om at dyr skal avles med god funksjon og helse, og at det er forbudt å avle slik at negative arveanlegg videreføres til nye generasjoner. Dermed ser vi det som helt nødvendig å teste dyrevelferdslovens avlsbestemmelse (dyrevelferdsloven paragraf 25) i rettssystemet. Dyrebeskyttelsen Norge mener at enkelte raser avles med sykdomsgaranti, fordi alle individene i rasen får en eller flere arvelige sykdommer i løpet av livet. Flere raser lider også av sykdom og helseutfordringer knyttet til det fremavlede utseendet. Videre avl innad i rasen er dermed etter Dyrebeskyttelsen Norges syn et brudd på dyrevelferdsloven.

Gode løsninger finnes

Det er allmenn kunnskap blant fagfolk at et godt avlsarbeid må baseres på vitenskap, registrering av dyrenes egenskaper og funksjon, og tilgang til helhetlige helsedata og slektskapsdata. Det er ingen grunn til at familiedyr ikke skal få nyte godt av de siste 50-års framgang innen datateknologi og genetikk. Løsningene finnes. Vi må ta dem i bruk og videreutvikle dem, også for familiedyrene.

Dyrebeskyttelsen Norge mener at dyrenes helse og velferd må veie tyngre enn hensynet til menneskers behov for å eie et dyr med et bestemt utseende, eller hensynet til oppdretteres hobbyvirksomhet. For Dyrebeskyttelsen Norge er det vanskelig å forstå at man kan forsvare at dyrenes lovfestede egenverdi skal tilsidesettes i avl av familiedyr. Dagens raseavlspraksis medfører alvorlige helseproblemer for dyrene som rammes. Vi mener derfor at det ikke finnes noen god grunn til å la dagens avl fortsette.

For noen hunderaser har ekstremavlen gått så langt at den eneste lovlige løsningen vil være å krysse inn en annen frisk rase i avlen. Rasene engelsk bulldog og cavalier king charles spaniel er i en slik situasjon, og saken mot NKK, raseklubber og oppdrettere er derfor fokusert mot disse rasene.

Vi har forståelse for kjærligheten hundeeiere har til sine dyr. Det er ofte ingenting å utsette på gemyttet og personligheten til de ekstremavlede hundene. De fortjener tvert imot at vi tar i bruk de beste verktøyene vi har slik at de kan få et liv uten sykdom og lidelse.

Svarer på kritikken

Etter at det ble kjent at Dyrebeskyttelsen Norge nå tar NKK til retten, har det kommet en del sterke reaksjoner. Dyrebeskyttelsen Norge har blant annet fått kritikk for å ikke prioritere smuglerhunder og uetisk blandingsavl.

– Jeg vil minne om at dette først og fremst er en kamp vi tar for dyrene, og ikke mot aktører i hundeavlen. Når det gjelder smuglerhunder og uetisk blandingsavl, er det viktig for oss å forsikre alle om at vi også utrettelig arbeider med å anmelde forhold som gjelder ulovlig import, valpefabrikker og ulovlig blandingshundavl. For Dyrebeskyttelsen Norge er alle dyr like mye verdt. Vi mener derfor det er viktig at vi gjør det vi kan både overfor den organiserte og den uorganiserte hundeavlen, sier Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

Advokat Lippestad har fått innvilget utsettelse på å sende tilsvar på vegne av NKK, raseklubber og oppdrettere til Oslo tingrett til 18. januar 2021.