– Det er ikke prisjegervirksomheten og den opprinnelige bransjenormen fra 2010 i seg selv vi mener er ulovlig, men at det siden 2011 har blitt etablert en felles forståelse mellom kjedene der de har utviklet en praksis som har løftet prisene på en rekke produkter, sier avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet til NTB.
Gjennom avtalen som ble inngått i 2010 mellom Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 har kjedene vært enige om å gi prisjegere tilgang til hverandres butikker slik at de kan registrere prisene i butikkhyllene hos konkurrentene.
Tirsdag varslet tilsynet at de vil ilegge de tre store dagligvareaktørene gebyrer på til sammen 21 milliarder kroner for dette samarbeidet. Aktørene har frist til 15. april neste år med å komme med et tilsvar, før tilsynet kommer med et endelig vedtak på et senere tidspunkt.
Kan ha ført til høyere priser
Konkurransetilsynets foreløpige vurdering er at kjedene har brukt informasjonen fra prisjegerne til å koordinere prisingen, og at dette kan ha ført til høyere dagligvarepriser for forbrukerne.
– Vi ser svært alvorlig på denne typen koordinering, og har derfor varslet at vi vurderer å ilegge overtredelsesgebyr, sier konkurransedirektør Lars Sørgard i en pressemelding.
Han legger til at kjedene har gitt uttrykk for at de har benyttet informasjonen til å konkurrere hardt.
– Konkurransetilsynets foreløpige vurdering er imidlertid at dagligvarekjedene har brukt prisinformasjonen til å begrense konkurransen. De har i en rekke tilfeller brukt informasjonen på en slik måte at det kan ha løftet prisene, sier han.
Våren 2018 gjennomførte Konkurransetilsynet razzia hos Norgesgruppen, Coop og Rema 1000, og tok omfattende beslag i interne dokumenter hos kjedene.
– Vår etterforskning viser at praksisen med skanning av priser i hverandres butikker kan ha ført til at kjedene sammen har presset prisene oppover.
Ba konkurransedirektøren vurdere sin stilling
Både Norgesgruppen og Coop avviser overfor NTB at de har brutt konkurranseloven. Kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop sier at de har vært i dialog med Konkurransetilsynet etter razziaen
– De har også en veiledningsplikt. Hvis de mener at prisjegerne har svekket konkurransen, har Konkurransetilsynet ført forbrukerne bak lyset i ti år. Da må konkurransedirektøren og hans medarbeidere vurdere om de er skikket til å gjøre jobben de er satt til, sier Takle Friis.
Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet sier at de avdekket forholdene som de etter en foreløpig vurdering mener bryter med konkurranseloven, gjennom informasjonen de sikret i razziaen i 2018.
– Vi valgte også å se nærmere på informasjonsflyten mellom kjedene i 2016 fordi den på det tidspunktet hadde blitt mye mer omfattende, uten at vi på det tidspunktet hadde noen konkret mistanke. Disse undersøkelsene førte til at vi tok beslagene i 2018, og dette ledet igjen til dette gebyrvarselet, sier han.
– Dette er noe som har foregått i ti år. Kunne dere ha reagert tidligere?
– Det var i 2016 vi vurderte at vi ville se nærmere på prisjegervirksomheten. Så kan man stille spørsmål om vi burde ha reagert før når vi nå sitter på den informasjonen vi har i dag etter å ha gjort en etterforskning, men det var altså etter en økning i kjedenes prisinnhenting vi valgte å undersøke dette nærmere.
Har hatt dialog
Gabrielsen sier at det er riktig at tilsynet har vært i dialog med dagligvareaktørene underveis i etterforskningen, og at de har ønsket veiledning om hva som skal til for at etterforskningen skal avsluttes med avhjelpende tiltak, altså uten gebyrer.
– Men vår vurdering er at denne saken ikke har egnet seg for avhjelpende tiltak, og derfor har vi ikke gått i dialog om dette. Vi har en generell plikt til å veilede om konkurranseloven, og vi hadde en sak i 2007 som dreide seg om informasjonsutveksling og hvor vi ga konkret veiledning til kjedene om konkurranseloven og bestemmelsene, sier han.
Fakta
De tre største matvarekjedene i Norge kan få gebyrer på til sammen 21 milliarder kroner. Konkurransetilsynet mener at de siden 2011 har samarbeidet på en måte som har ført til høyere pris for forbrukerne, og varsler om følgende overtredelsesgebyr:
- Norgesgruppen ilegges et gebyr på 8,8 milliarder kroner.
- Rema 1000 ilegges et gebyr på 7,4 milliarder kroner.
- Coop Norge ilegges et gebyr på 4,8 milliarder kroner.
Konkurransetilsynet presiserer at vurderingene som presenteres i varselet er foreløpige, og at det ikke er gjort et endelig vedtak i saken. Selskapene har frist til 15. april 2021 med å inngi sine merknader til varselet.
