Utseende foran helse
Mange hunderaser har et utseende som medfører smerter og alvorlig sykdom. Dette kan være pusteproblemer, problemer med å føde, alvorlig allergi, leddproblemer og øyeproblemer etc. Problemet er i hovedsak todelt; for det første har et overdrevet fokus på rasenes typiske utseende og fasong ført til alvorlige helsemessige lidelser. I tillegg har historisk bruk av innavl medført at flere raser har svært begrenset genetisk mangfold. Det har i sin tur gitt en opphopning av ytterligere sykdommer og lidelser. Hundene lider fordi mennesker avler dem med utseende som viktigste målsetning – ikke helse.
Dyrebeskyttelsen Norge har satt fokus på at dagens avl på rasehunder fører til innavl og sykdommer siden juni 2018 gjennom kampanjen Ærlig Talt. Ettersom oppdrettere, raseklubber og Norsk Kennel klub (NKK) ikke tar problemstillingen på alvor ser Dyrebeskyttelsen Norge ingen annen utvei enn å gå til søksmål for å håndheve de reglene om avl som er fastsatt gjennom dyrevelferdsloven.
Systematiske lovbrudd
Dyrevelferdsloven er tydelig på at all avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Det er ikke er lov til å videreføre gener som påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller som vekker etiske reaksjoner. Allikevel ser man at dyrevelferdsloven brytes systematisk for å oppnå et bestemt utseende. Situasjonen for hundene har ikke bedret seg. Flere av de sykeste rasene øker i popularitet. Dette betyr at mange hunder blir født til et liv i lidelse.
Vi vet at enkelte tror at dagens avlsarbeid bidrar til å bevare dagens raser. Sannheten er det stikk motsatte. 50 til 100 år med systematisk innavl og avl på ekstreme eksteriørtrekk har ført til at mange raser er ihjelavlet. Dyrebeskyttelsen Norge mener at videre avl innad i slike raser er brudd på norsk lov. For flere av rasene er den eneste gjenværende løsningen å krysse inn friskt arvemateriale fra en annen rase for å få bukt med helseproblemene.
Situasjonen blir verre og verre
Dyrebeskyttelsen Norge, fagmiljøene innen genetikk og veterinærfag og Den norske veterinærforening har over en lengre periode forsøkt å si i fra at dette ikke kan fortsette og at hundene våre lider. Rådet for Dyreetikk har ropt varsko om avlsrelaterte sykdommer siden 1998. Dessverre har dette ikke blitt tatt på alvor i hundemiljøet. Situasjonen for mange hunderaser blir bare verre og verre.
I 2015 bestilte Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus en statusrapport fra NMBU om dyrehelsemessige aspekter ved avl av rasehunder i Norge. Konklusjonen var at hundene våre lider, og har gjort dette i årevis. Rapporten foreslår blant annet å krysse inn annen frisk rase for å få bukt med problemene, eventuelt at det settes avlsforbud på de alvorligst rammede rasene. De fleste hunderaser har utfordringer i større eller mindre grad som følge av de siste hundre årene med utseendefokusert avl. Engelsk bulldog og cavalier king charles spaniel er to av de hardest rammede rasene, hvor det ikke lenger finnes tilstrekkelig med friske individer igjen å avle på.
Et menneskeskapt dyrevelferdsproblem som må løses
Situasjonen er et resultat av en menneskeskapt idé om hvordan hunderasene skal se ut. Dyrevelferdsloven skal beskytte dyrene fra menneskers uvettige handlinger. Vi kan ikke lenger sitte passive og se systematiske brudd på norsk lov. Dyrebeskyttelsen Norge har hatt møter og dialog med både Mattilsynet og NKK. Gjennom disse møtene har det blitt tydelig for Dyrebeskyttelsen Norge at vi har svært ulike syn på hvordan problemet bør løses, og i noen tilfeller hva som faktisk er lov eller ikke. Vi ser derfor ingen annen løsning enn å teste dyrevelferdsloven i retten.
Dyrebeskyttelsen Norge har på det grunnlag valgt å saksøke bl.a. Norsk Kennel Klub og utvalgte oppdrettere av engelsk bulldog og cavalier king charles spaniel for brudd på avlsbestemmelsen i dyrevelferdsloven paragraf 25. Søksmålet fremmes mot oppdretterne, ettersom det er de som avler rasene i strid med denne bestemmelsen. Det er samtidig viktig for Dyrebeskyttelsen Norge å understreke at avlen drives i tråd med raseklubbenes og NKKs regler og retningslinjer. Disse har et minst like stort ansvar som den enkelte oppdretter. Derfor fremmes søksmålet også mot raseklubbene og NKK som sentrale premissleverandører og tilretteleggere for den ulovlige avlen av disse rasene. Mattilsynets manglende håndhevelse av loven understreker den prinsipielle betydningen av å få fastslått de rettslige grensene for ansvaret etter dyrevelferdsloven § 25.
Dyrebeskyttelsen Norge mener at avlen må baseres på vitenskap der alle helsedata, samt fysiske og mentale egenskaper blir brukt når avlsdyr skal velges. Det skjer ikke i dag. Dyrenes lovfestede egenverdi må veie tynge enn oppdretters hobby. Det er uholdbart at dyrevelferden ikke skal være det viktigste hensynet i avlsarbeidet.
- Dyrebeskyttelsen Norge kjemper for dyrenes rettigheter, og for at dyrevelferdsloven skal følges. Dagens avlspraksis av rasene engelsk bulldog og cavalier king charles spaniel er i strid med loven. Mattilsynet håndhever ikke loven overfor de ansvarlige. Dyrebeskyttelsen Norge går derfor til søksmål mot oppdrettere, raseklubber og NKK for å få fastslått det ansvaret som gjelder, sier Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær i Dyrebeskyttelsen Norge.
NKK ønsker ikke å kommentere saken
- Vi er kjent med at Dyrebeskyttelsen Norge vil rette et søksmål mot NKK, og vi ser det ikke naturlig å uttale oss i media om en sak som er varslet at vil bli behandlet i rettsinstansene, sier Politisk rådgiver/Medierådgiver Kjetil V. Johansen hos NKK til RingeriksAvisa..
