Regjeringen vil bruke 174,4 milliarder oljekroner mer enn i fjor, framgår det av forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Årsaken til den dramatisk økte pengebruken er de økonomiske skadevirkningene koronakrisen har påført norsk økonomi.

Utsiktene for norsk økonomi er betydelig svekket. I revidert nasjonalbudsjett for 2020 anslås BNP for Fastlands-Norge å falle med 4,0 prosent i år, men usikkerheten er stor, skriver Finansdepartementet i en melding om nøkkeltallene i budsjettforslaget.

Budsjettimpulsen – vekstbidraget til økonomien – for inneværende år anslås nå til 5,1 prosent. Det er betydelig høyere enn da budsjettet ble lagt fram i fjor høst.

Norge har nå den høyeste registrerte arbeidsledigheten på 75 år. Selv om ledighetstoppen trolig er passert, venter regjeringen at arbeidsledigheten skal øke fra 2,2 prosent i 2019 til 5,9 prosent i hele 2020.

Sanner: Krisen har kostet mye

Departementet offentliggjorde de mest sentrale nøkkeltallene fra budsjett klokka 8 tirsdag morgen, mens hele budsjettforslaget først blir lagt fram klokka 10.45. Men bare ut fra den ekstraordinære pengebruken som følge av pandemien så langt, er det ingen tvil om at både størrelsen på, og innholdet i, revidert nasjonalbudsjett blir kraftig påvirket koronakrisen.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) kom ikke med konkrete tall da han var gjest på NRKs Politisk kvarter tirsdag morgen, men fastslo at «koronakrisen har kostet mye for mange» og at «det er mange som nå betaler en veldig høy pris».

Regjeringen har allerede brukt 140 milliarder kroner på økonomiske tiltak og 100 milliarder på lånegarantier. På toppen av dette kommer nye milliarder til kollektivtransport, Avinor, pakkereiseselskapene og kultur, idrett og frivillighet i revidert.

I tillegg svekkes 2020-budsjettet av 60 milliarder i tapte skatte- og avgiftsinntekter og økte utgifter i folketrygden, anslår Finansdepartementet.

Kamp om kommunekronene

Hvorvidt kommunene får nok hjelp til å håndtere sine ekstrautgifter under koronapandemien, tegner til å bli et av de store stridsområdene. Det er betydelig avvik mellom regjeringens anslag for kommunenes økonomiske tap som følge av koronakrisen og anslagene kommunenes interesseorganisasjon KS har kommet med.

– Det er altfor tidlig å si hvordan det vil utvikle seg. Men det er naturlig å anta at skatteinntektene blir lavere i 2021 enn det de var i 2019, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) til NTB.

Regjeringen lover kommunene mellom 1,6 og 2 milliarder kroner mer å rutte med neste år, til tross for at skatteinntektene kan rase på grunn av koronakrisen, og fastslår at kommunene og fylkeskommunene vil ha en vekst i frie inntekter på mellom 2 og 2,4 milliarder kroner i 2021.

De frie inntektene til kommunene består av tilskudd fra staten og skatteinntekter.

Milliarder allerede utbetalt

6,5 milliarder kroner er alt utbetalt i krisehjelp, og kommunene vil få nyte godt av 2,2 milliarder kroner i lavere arbeidsgiveravgift. Samtidig får kollektivtrafikken nå totalt 2,5 milliarder i krisehjelp.

Det andre svaret fra regjeringen er at en betydelig lavere pris- og lønnsvekst enn antatt vil gi store besparelser for kommunene i kriseåret 2020.

– Det utgjør over 9 milliarder kroner, sa Astrup (H) til TV 2 mandag.

Sanner kan dessuten vise til at regjeringen i slutten av mai vil komme med en ny krisepakke for å skape økt aktivitet i økonomien, også i kommunene.