– Dagens situasjon undergraver respekten for Schengen- og Dublinregelverket, og skaper både sikkerhetsutfordringer og krevende situasjoner for flere lands mottaksapparat. Det er helt vesentlig å få kontroll over Schengens yttergrense og arbeide målrettet for å redusere asyltilstrømningen til Europa. På disse områdene er Norge avhengig av et tett samarbeid med EU og EUs medlemsland, sier justis- og beredskapsministeren.
For å sikre registrering og avklaring av identitet ved ankomst, mener den norske Regjeringen at må det opprettes grensekontrollpunkter hvor Schengenlandene bidrar med kapasitet for å sikre tilfredsstillende kvalitet. De som ikke har beskyttelsesbehov kan returneres kort tid etter registrering. Om lag halvparten av de som ankommer Schengens yttergrense kommer fra land med relativt lav sannsynlighet for opphold.
– Alle land må sørge for å registrere personer som ankommer eller oppholder seg der, selv om de ikke søker asyl. Vi vil skjerpe vår territorialkontroll i så måte. Ved å sikre grensekontrollpunkter, såkalte «hotspots», og fullverdige registreringssystemer er målet å få kontroll over og redusere tilstrømningen av asylsøkere til Europa, sier Anundsen.
Det arbeides parallelt med systemer for trygge oppholdssteder i nærområdene. Det er et langsiktig mål om at fremtidige asylsøkere kan hentes fra slike leire, og at de som ankommer via andre veier kan returneres dit. Norge skal, som andre europeiske land, sikre at personer med beskyttelsesbehov får beskyttelse.
For å sikre gjenopprettelse av Schengens yttergrense og tilfredsstillende registrering, må Schengenlandene avlaste de ekstremt belastede landene. Dette gjelder i første rekke Hellas og Italia. En slik avlasting gjøres gjennom et eget relokaliseringsprogram, hvor asylsøkere blir fordelt til andre Schengenland. For å få gjenopprettet kontrollen på Schengens yttergrense har Norge som intensjon å delta i EUs relokaliseringsinitiativ.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med de konkrete forslagene.