– Vårflom er en årlig foreteelse, sier hydrolog og flomvarsler i Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, Inger Karin Engen.

Allerede på senvinteren kommer de første sannsynlighetsberegningene av flomnivået i rundt 150 ulike elver fordelt over hele landet. Dersom man forventer flom i løpet av de nærmeste tre dagene, blir det varslet på nettsiden varsom.no.

Mye styr

Litt uforutsigbarhet er det likevel, mener Tove Mageli Kronborg.

Hun driver en campingplass plassert der Gudbrandsdalslågen er så bred at den kan regnes som en innsjø i langsomt sig. Her har gjestene fått vann på beina før. Flommen kommer med ujevne mellomrom og med ''mye styr'', ifølge eierne av Mageli Camping & Hytter.

– Vi følger med på en brygge vi har og begynner å ringe folk hvis vannstanden er høy og det fortsatt regner mye. Da rekker vi som regel å få flyttet vogner som står nær vannet. Ellers følger vi med på alle tilgjengelige varsler og nyheter og bruker sunn fornuft.

Fra campingplassen på Tretten kan man også følge med på hvordan Lågen oppfører seg lenger opp i dalen.

– Sideelevene er det verre å si noe om, sier Tove Mageli Kronborg.

Vesleofsen

Da flommen Vesleofsen rammet Østlandet i 1995, gikk elven Moksa ut av sitt vanlige løp og raserte hele Tretten sentrum. Ødeleggelsene var enorme. I dag er den nedre delen av løpet sikret med betongkanter.

Campingplasser ligger ofte utsatt til, med vogner tett plassert ved elver og vann. Prisen å betale for en plass i vannkanten kan være vann til anklene en eller annen gang etter 17. mai.

– I fjor kom flommen litt senere enn vi trodde, forteller Tove Mageli Kronborg. – Folk hadde begynt å flytte ut og pynte og gjøre seg klare for sesongen. Da varmen kom, kom vannet fort og gæli.

– Lågen fører jo også mye rask med seg, så det kan bli en del opprydding når den stiger, legger hun til.

Flomvarslene

– Det er været under snøsmeltingen som er mest avgjørende for hvor stor flommen vil bli, forteller Inger Karin Engen i NVE. – Snømengdene er selvfølgelig også viktige, men vi har hatt tilfeller tidligere år med stor vårflom selv om det var relativt lite snø. Både 2011 og 2013 er eksempler på det. Da var det lite snø i Sør-Norge, men mye nedbør om våren. Flommen ble stor begge disse årene.

NVE beregner den sannsynlige størrelsen på vårflommen ut fra modeller basert på værdata for de siste 61 årene. Ligner snømengden og det varslede været på noe man finner igjen i et av disse tidligere årene, kan flommen inneværende år også ligne flommen man hadde den gang.

– Men det er bare en sannsynlighetsberegning, presiserer Engen. – Man kan ikke snakke om at det treffer eller ikke treffer på samme måte som man snakker om et værvarsel.

– I fjor viste en slik sannsynlighetsberegning at flomfaren var størst i Nord-Norge og litt mindre på Østlandet. Men så fikk vi en mye større flom enn vi ventet oss i sør, på grunn av uvanlig varmt vær. Flommen i nord ble mindre enn ventet, sier Engen.

RASERT: Tretten sentrum i 1995 etter at sideelven Moksa fant seg et nytt løp. FOTO: Løchen, Per /Scanpix

Klimaendringer

Utviklingen de siste årene har gått mot at vårflommene blir villere på sitt verste, mens noen også blir roligere enn før. Bildet er sammensatt, og klimaendringene gjør det mindre oversiktlig.

Lise Boeck Jacobsen, kommunikasjonssjef i Norges Bondelag, opplever at flommene har fått en annen karakter.

– Små bekker som aldri har vært noe problem, kan plutselig bli det, og når det blir flom, kan vannet komme fort.

Bøndene er blant dem som er nødt til å følge godt med og forberede seg på at det meste kan skje. Og det gjør de, forteller Boeck Jacobsen.

– I Gudbrandsdalen, blant annet, skal bøndene sikre rundballene og flytte dem til steder høyere opp fra Lågen. Med klimaendringene er det også viktig at bonden vurderer risikoen ved egen produksjon. Er det for eksempel mulig å ha flere produksjoner, slik at risikoen blir spredt dersom været slår feil? Med økt fare for at områder kan bli ødelagt, øker verdien på jorda. Det er det også viktig at myndighetene ser, når områder skal sikres mot flom, mener Boeck Jacobsen i Bondelaget.

Mindre, mer og oftere

Klimaendringene gjør det varmere overalt. Mer av nedbøren kommer som regn i stedet for snø, noe som igjen kan gi mindre vårflommer. Samtidig kan varme og økt nedbør om høsten gi flere høst- og vinterflommer.

– Vi ser en tendens til at de store flommene har kommet oftere de siste årene. For Gudbrandsdalen hvor vi har data for de siste 120 år, har tre av de fem største flomårene vært i vårt eget tiår. Og variasjonsbredden er større nå enn før 2010, forteller Inger Karin Engen.

Mai og juni får vise hvordan det faktisk blir.

{AF}To store flommer i vårt tiår

August 2011

Trøndelag og store deler av Østlandet ble rammet av flom etter at et ekstremt nedbørsområde drev inn fra vest. Det var rester av en tropisk storm som blant annet hadde herjet over Haiti. Nedbøren i Ålen i Trøndelag var 111,5 millimeter på en dag, omtrent dobbelt så mye som varslet.

Juli 2012

50-årsflom i kommunene Balsfjord, Målselv, Bardu og Storfjord i Troms. 60 millimeter nedbør kom i løpet av et døgn – omtrent dobbelt så mye som forutsett.{/AF}

{AF}Norges to største flommer

Storofsen

Storflom etter kraftig regn i juli 1789. Trolig mellom 60 og 80 omkomne, de fleste i Gudbrandsdalen. Vannstanden i Lågen skal ha vært rundt 7 meter over det normale. I Gudbrandsdalen alene regner man med at rundt 3000 hus ble totalødelagt. En rekke husløse bønder ble i ettertid evakuert til indre Troms.

Vesleofsen

Stor vårflom på Østlandet i 1995. Mye snø og svært sen og rask smelting, i kombinasjon med regnvær, førte til store ødeleggelser. Rundt 7000 mennesker måtte evakuere og én mann omkom. I Glomma var vannføringen 61 centimeter lavere enn under Storofsen.{/AF}

Hønefossen under flommen i 2011 (Foto: Frank Tverran)