Mandag ble Jensen først kjent skyldig av lagmannsrettens jury i grov korrupsjon, men ikke skyldig i medvirkning til innførsel av narkotika. En drøy time senere besluttet fagdommerne å sette juryens avgjørelse til side.
Dermed ligger det an til ny rettssak, med mindre Jensen vinner fram med sin anke i Høyesterett. Høyesterett skal vurdere om avgjørelsen i lagmannsretten er ugyldig eller ikke.
– Det er svært overraskende at fagdommerne ikke kan godta juryen som har sittet i seks dager og vurdert dette grundig, sa Elden etter at fagdommerne hadde kommet med sin beslutning.
– Dette er en lite verdig sorti av juryordningen. Det finnes ingen fellende bevis, og da har fagdommerne basert dette på en helhetsvurdering, fortsatte Elden.
Lettet
Jensen var i utgangspunktet lettet over juryens konklusjon.
– Han var lettet for å bli frifunnet for narkotikaforholdene, som var det mest alvorlige i denne saken, men han var naturligvis ikke fornøyd med å bli dømt for å eventuelt ha mottatt en ytelse i form av å få pusset opp badet, sier Elden.
Han omtaler avgjørelsen som «veldig spesiell».
– Dette er en ren bevisvurderingssak, hvor det ikke er juridiske spørsmål det baserer seg på, men hvor juryen er plukket ut for å foreta den bevisvurderingen. Det å sette avgjørelsen til side, er en mulighet fagdommerne har i særlige tilfeller, vi mener det ikke skulle vært benyttet her, sier Elden.
– Underlig seanse
Jensen-saken var den siste saken i norsk rettsvesen med jury, etter at ordningen ble vedtatt avskaffet.
– Det har vært en underlig seanse, når man har brukt så lang tid på at lagretten skal treffe en avgjørelse. Juryen har hatt en samvittighetsfull drøftelse, dag etter dag, i samsvar med hva de ble rettsbelært om og bedt om å gjøre. Så kommer de tilbake, gjør jobben sin, og så får beskjed om «sorry, men den jobben dere har gjort var helt unødvendig, fordi vi mener noe annet», sier Elden.
Han sier at hans klient er skuffet.
– Det er klart han er svært skuffet over avgjørelsen fra fagdommerne, det hadde han ikke sett komme. Særlig ut fra rettsbelæringen, som i stor grad var enig med ham i hva som ikke var ført som beviser i saken, sier han.