«Jan Helge Andersen voldtok og drepte Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen i Baneheia fredag 19. mai 2000. Viggo Kristiansen gjorde det ikke», skriver forfatteren i etterordet til boken «Drapene i Baneheia» som ble lansert torsdag.

I boken skriver han at forklaringene til Kristiansens meddømte Jan Helge Andersen er «fulle av usannheter og usannsynligheter». Jahr har gått igjennom saken og framholder nå at det var Jan Helge Andersen som drepte begge jentene. Kristiansen er uskyldig, sier han til NTB.

– Man lagde en sannhet om at det skulle ha vært to menn på åstedet, men det er feil. Det eneste beviset som peker i Viggo Kristiansens retning er Jan Helge Andersens forklaring. Man hadde to historier, og valgte å tro på den ene og forkaste den andre, sier Jahr.

– For meg er det en gåte at Kristiansen kunne bli dømt, sier han 15 år etter at dommen ble rettskraftig.

Andersens mor, Berit Andersen, har flere ganger tidligere imøtegått og avvist Kristiansens anklager. Nå sier hun til NRK at «vi vil komme sterkt tilbake når vi har fått lest boka».

Nye DNA-analyser

I tillegg til å ha skrevet bok om Birgitte Tengs-saken, avslørte Jahr under sin tid som journalist i Kapital, norgeshistoriens største bedragerisak: Finance Credit-saken. Rettsprosessen endte i fellende dommer mot de to tiltalte.

Etter sin gjennomgåelse av Baneheia-saken mener Jahr det er en svært betydelig usikkerhet rundt DNA-beviset som ble lagt fram i retten – og at mobilbeviset beviser det motsatte av hva retten la til grunn. Ifølge DNA-prøvene slo retten fast at Andersen og en annen, uidentifisert person hadde vært på åstedet. Denne andre personen kunne være Kristiansen, men det var umulig å fastslå dette 100 prosent sikkert.

Nyere analyser underbygger tvilen rundt Kristiansens tilstedeværelse, mener Jahr. Det er ingenting som plasserer ham på åstedet – og mobilbeviset utelukker at han var der, mener han.

– Var et annet sted

– Man har altså et bevis som er veldig svakt, og et som er veldig sterkt. Politiet og retten har snudd bevisbildet opp ned, sier Jahr.

– Mobilbeviset viser at han har vært et helt annet sted enn åstedet i perioden drapene skjedde. Det er det ingen tvil om. Han har kontakt med en basestasjon som tilhører hans eget hjem, mens jentene er drept et sted der det ikke er mulig å få kontakt med denne basestasjonen, sier Jahr.

Han hevder dessuten politiet aktivt gikk inn i avhørene av Andersen for å få ham til å endre sin opprinnelige forklaring og tilstå. Med tilståelsen hadde politiet oppklart barnedrapssaken, og et traumatisert samfunn fått et etterlengtet svar, mener han.

Voldtatt og drept

Åtte år gamle Stine Sofie Sørstrønen og ti år gamle Lena Sløgedal Paulsen ble funnet voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand i mai 2000. To år senere ble de to kameratene dømt til 19 års fengsel og 21 års forvaring.

I og med at Andersen tilsto, fikk han en strafferabatt på to år og unngikk forvaringsdom. Han ble løslatt på prøve i 2016.

Kristiansen nekter for å ha noe med drapene å gjøre og har gjentatte ganger bedt om at saken blir gjenopptatt uten å få medhold. I juli i år ba han for sjette gang om at saken blir gjenopptatt. Han soner fortsatt på Ila fengsel og forvaringsanstalt.