Dagbladet skriver at stevning ble levert inn til Ringerike tingrett på fredag.
Nabolovens hovedbestemmelse er naboloven § 2 som sier at; ”Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom”. Dette er den generelle norm for hva en kan tillate seg basert på en interesseavveining. Som nabo må man akseptere en god del, men når man etter en konkret vurdering kommer til at man er påført en skade eller ulempe som er urimelig eller unødvendig, er den såkalte tålegrensen passert. Inn under ulempe regnes også at noe må regnes som farlig. Siden loven skal dekke de fleste tilfeller av konflikter mellom naboer, er lovteksten generell. Både positive handlinger og unnlatelser omfattes. Den overlater til domstolene å sette grensene i den enkelte konkrete sak.
Lovens forbud retter seg mot personer som har en nær tilknytning til eiendommen, for eksempel grunneieren, festere, leietakere eller andre bruksberettigede til eiendommen. Tilsvarende må også den som er vernet ha en tilsvarende tilknytning til eiendommen. For enkelthets skyld kalles den som ”har, gjør eller setter i verk” noe for ”tiltakshaver” og den som sjeneres for ”naboen”.
Skade og ulempe
Skade etter naboloven § 2 går ut på det man kan ta og føle på – altså en fysisk skade. Eksempler på dette kan være at en vegg eller mur sprekker, grunn raser ut, osv. Personskader vil også omfattes, og antakelig også psykisk skade. En skade kan være kombinert med en ulempe, for eksempel støy fra en byggeplass. Ulemper vil typisk være forstyrrende elementer som støy, lukt, sot og skitt, eller noe kan være så uestetisk at det er en ulempe. For å være ulovlig må skaden eller ulempen være unødvendig (”uturvande”) eller urimelig. Det er tilstrekkelig at ett av kravene er oppfylt jf. ”eller”.
(Kilde: jusinfo.no)
