50-60 tilskuere lagde litt kø i starten (Foto: Frank Tverran)
Mari Johnsen Viksengen startet et fotoprosjekt for noen år siden, som ble til en blogg og er nå invitert av Ringerikes Museum til å ha en fotoutstilling med foto og tekst. Utstillingen heter «De bare dro…».

Mari har reist rundt på Østlandet for å dokumentere forfallet, som de fleste ikke aner eksisterer. Det er ikke de prangende store herskapsbygningene eller slott som man finner i andre land, men små husmannsplasser, småbruk og andre landbrukseiendommer.

I Norge står det rundt 30.000 fraflyttede landbrukseiendommer. I Buskerud nærmere 1500 og med Ringerike som en av «versting-kommunene» med nærmere 200 fraflyttede eiendommer. Og det blir stadig flere.

Mange er vakre eiendommer som har stått tomme i 10, 20, 30 år, eller enda lenger. Noen kan fremdeles reddes, men naturen er i ferd med å ta flere av dem tilbake.

 
Etter en stund begynte Mari å fundere på hvorfor. Var det den aksepterte «sannheten» som mangel på jobber? Et statlig ønske om sentralisering? Eller var det noe helt annet? Noe som gjorde det umulig å bosette seg der, enten som fast bolig eller fritidsbolig. Hun kom frem til noe som hun selv kalte «umuligheten i det mulige» og det største hinderet er Jordloven og boplikten.

Med sitt prosjekt «De bare dro…», har Mari vist og levendegjort med foto og tekst forfall, fraflytting, dagliglivet og den aller siste dagen, den dagen de bare dro. Dette har hun gjort på en fremragende måte og for en tilskuer er det vanskelig å bestemme seg for om hun er best som tekstforfatter eller som fotograf. I denne settingen går tekst og foto som hånd i hanske og gir oss en opplevelse som av og til kan røre til tårer. Og når noe beveger oss, kjenner vi at det er bra levert.

Tekst og foto var satt samen på en tiltalende måte (Foto: Frank Tverran)