Den hellige Barbara: Opprinnelse og legendene
Barbara skal ha levd på 200-tallet e.Kr. i det romerske riket, trolig i Nikomedia (nåværende Tyrkia). Ifølge legenden var hun en vakker og intelligent ung kvinne, datter av en velstående hedensk mann ved navn Dioskuros. Han skal ha sperret henne inne i et tårn for å beskytte henne mot påvirkning utenfra. Under fangenskapet konverterte Barbara til kristendommen og lot bygge et vindu til i tårnet for å symbolisere treenigheten.
Da faren oppdaget dette, angav han henne til romerske myndigheter. Barbara ble torturert og til slutt halshugget av sin egen far. Legendene forteller at kort tid etter hennes død ble Dioskuros rammet av lynet og drept, noe som knytter Barbara til beskyttelse mot torden og eksplosjoner.
Katolske tradisjoner
I den katolske kirken regnes Barbara som en helgen og martyr. Hennes festdag, 4. desember, ble tidligere feiret som en del av kirkeåret, men ble fjernet fra den romerske kalenderen i 1969 på grunn av tvil om den historiske ektheten av hennes livshistorie. Likevel forblir feiringen populær i mange katolske land.
I Tyskland og Østerrike er det tradisjon å kutte grener fra frukttrær (ofte kirsebær) på Barbromesse og sette dem i vann. Hvis grenene blomstrer innen jul, regnes det som et tegn på lykke i det kommende året. Barbara er også en viktig helgen for gruvearbeidere, som ofte holder messer til hennes ære.
Norske tradisjoner
Barbromesse har vært kjent i Norge siden middelalderen, da landet var katolsk. Dagen var del av det liturgiske kalenderåret, men etter reformasjonen ble de fleste helgendager avskaffet. I folkelig tradisjon ble dagen likevel markert i enkelte områder, særlig blant folk som var avhengige av vær og natur.
I Norge var Barbromesse en av merkedagene i primstaven. Den ble ofte symbolisert med et tårn eller en gren, som refererer til helgenens historie. Dagen markerte også starten på vinterens strenge tid. I gamle norske tradisjoner kunne Barbromesse også være knyttet til varsler om været. Hvis det var frost denne dagen, mente man at vinteren ville bli hard.
Symbolikk og overleveringer
Barbromesse representerer en blanding av kristen tro og folkelig visdom. Hennes historie som en som holdt fast ved troen under prøvelser, har gjort henne til et symbol på styrke og utholdenhet. Den folkelige tradisjonen med blomstrende grener har en dyp symbolsk betydning, som peker på håp og fornyelse midt i vinterens mørke.
Moderne feiring
I dag er Barbromesse en relativt ukjent dag i Norge, men den lever videre i kulturer der helgendyrkelse står sterkere. Den katolske kirken i Norge kan fortsatt feire messer til hennes ære, spesielt i kirker med tilknytning til gruvearbeidere eller militæret. Ellers er dagen en påminnelse om den rike tradisjonen som finnes i både norsk og europeisk historie.
Barbromesse gir oss et glimt av middelalderens religiøse liv og hvordan tradisjoner har blitt videreført, tilpasset og noen ganger glemt. Dagen står som et vitnesbyrd om helgenkultens betydning i en tid der religion var en sentral del av folks hverdag.