St. Bartholomeus: Apostel og Martyr

St. Bartholomeus er en av de mindre kjente apostlene. I Bibelen blir han ofte identifisert som Natanael, som først ble introdusert for Jesus av apostelen Filip. Ifølge kristen tradisjon reiste Bartholomeus etter Jesu oppstandelse og forkynte evangeliet i flere land, inkludert India, Armenia, Etiopia og Mesopotamia. Han led martyrdøden i Armenia, hvor han angivelig ble flådd levende og deretter halshugget for sin tro.

Hans martyrdød har gitt opphav til ulike kunstneriske representasjoner der han ofte blir avbildet med en kniv og sitt eget avflådde skinn. Dette har også gitt ham rollen som skytshelgen for garvere og skinnhandlere.

Betydningen i norsk folketro

I norsk folketro markerer St. Bartholomeusdagen, eller "Bartolomeusdagen" som den også kalles, slutten på sommeren og begynnelsen på høstforberedelsene. På primstaven, den kalenderen som var i bruk i Norge fra middelalderen og frem til 1800-tallet, er denne dagen ofte markert med en kniv, som både refererer til apostelens martyrdød og til den tiden på året da det var på tide å begynne slaktingen av husdyr.

Folketroen hevdet også at Bartolomeusdagen varslet om hvordan været ville bli resten av høsten. En gammel værtegn sa at hvis det var godt vær på St. Bartholomeusdagen, ville det bli en god og mild høst. Omvendt, hvis dagen var preget av dårlig vær, kunne man vente seg en hard og kald høst.

Bartolomeusdagen var også en tid for å ta forholdsregler mot onde ånder og andre overnaturlige farer. Man mente at overnaturlige krefter var spesielt aktive på denne dagen, og folk tok ulike forholdsregler for å beskytte seg selv og sine hjem. En vanlig skikk var å smøre dørkarmene med hvitløk eller andre urter for å holde onde makter unna.

Primstaven og dens symboler

Primstaven, som var en viktig del av norsk dagligliv før den gregorianske kalenderens innføring, hadde spesifikke symboler for hver merkedag. For St. Bartholomeusdagen er det vanlig å finne en kniv eller en fisk på primstaven, avhengig av regional tolkning og lokal skikk. Kniven symboliserer både slaktingen som begynner rundt denne tiden og martyrdøden til St. Bartholomeus. I noen regioner er fisken brukt som symbol, som kan reflektere Bartholomeus’ forbindelse til fiskernes laug i middelalderens Europa.

Primstaven fungerte ikke bare som en kalender, men også som en guide til årlige aktiviteter, både jordbruksrelaterte og religiøse. De mange symbolene på primstaven ga et visuelt kart over året, med viktige merkedager som St. Bartholomeusdagen som hjalp bøndene med å planlegge sine aktiviteter etter årstidene.

St. Bartholomeusdagen den 24. august er et fascinerende eksempel på hvordan religiøse figurer og tradisjoner har blitt integrert i norsk folketro og dagligliv. Dagen markerte en overgang i sesongen og tjente som en påminnelse om både religiøse fortellinger og praktiske forberedelser for høsten. Gjennom symbolene på primstaven og de mange folketroene knyttet til denne dagen, ser vi hvordan historie, religion og jordbruk har flettet seg sammen i norsk kultur.