VG henger ut idrettstoppene med ufine midler

Det er helt greit at VG kjemper for større åpenhet når det gjelder reiseregninger og andre kostnader i norsk idrett, men det er ikke greit når VG bevisst ikke forholder seg til fakta, skriver Tom A. Schanke.

Den siste tiden har norsk idrett og dets toppledere vært utsatt for et voldsomt mediepress. Det er i første rekke VG som har ledet an i «krigen» mot idrettens manglende vilje til å offentliggjøre bilag i forbindelse med toppledernes reiseregninger. Da idrettspresident Tom Tvedt og generalsekretær Inge Andersen valgte å legge frem sine reiseregninger fra juni-desember 2015 var dette ikke godt nok for VG. De ville ha reiseregninger som går lenger tilbake i tid. Dette til tross for at statsråd Linda Hofstad Helleland tidligere i uken slo fast at ledelsen i NIF først fra 01.01.2017 plikter å offentliggjøre enkeltbilag. Den nye ordningen, som bare skal gjelde for NIF sentralt, skal ikke gis tilbakevirkende kraft. Bare et par dager etter at VG’s Leif Welhaven hadde berømmet statsråden for å ha satt idrettstoppene på plass forlangte han i en artikkel at Tvedt skal offentliggjøre Andersens reiseregninger helt tilbake til han begynte i stillingen i 2004. Tvedt og styret står imidlertid fast på sitt vedtak om at bare regnskapsbilag fra de ble valgt i juni 2015 skal kunne legges frem for offentligheten.  

Reiseregninger på bare kr 1836,- og kr 2600,- per døgn

Som nevnt la Tom Tvedt frem reiseregningene for ham selv og generalsekretæren for perioden juni-desember 2015. De var på totalt kr 238.819 for Tvedt og kr 293.015 for Andersen for henholdsvis 100 reisedøgn og 89 reisedøgn. Alt fokus ble på den kostbare 10-dagers turen til Special Olympics i Los Angeles og videre til IOC-sesjonen i Kuala Lumpur. Den kostet samlet for begge to kr 161.635. Hvis man trekker fra denne turen finner man at Tvedt hadde en reisekostnad per døgn på kr 1836,- for 90 døgn, mens Andersens kostnad var på kr 2600,- per døgn for 79 døgn. Dette er meget lave kostnader, og viser at de to idrettstoppene ikke tillater seg særlig luksus på sine reiser.

VG forlanger å se bilag som ikke eksisterer

Når Welhaven nå forlanger å få se Andersens reiseregninger helt tilbake til 2004 røper Welhaven at han ikke har det minste kjennskap til regnskapsloven. Den krever nemlig at bilag bare behøver å oppbevares i fem år. I NIF, og sikkert også i VG, rydder man opp i bilagsarkivet og makulerer bilag som er eldre enn fem år. Dette hovedsakelig av plasshensyn. Det betyr at bare NIF’s regnskapsbilag fra tiden 2011-15 finnes i arkivet. VG forlanger med andre ord å få se regnskapsbilag som ikke lenger eksisterer. VG’s urealistiske krav viser bare hvor desperate de er i jakten på å finne noe som kan ramme NIF’s generalsekretær. Leif Welhaven er da også ganske klar på dette. I tirsdagens artikkel i VG med tittelen «Tid for åpenhet, Andersen» konkluderer han som følger: «Inge Andersen er som sagt avhengig av tillit. Spørsmålet er om idrettsbevegelsen kan fortsette å ha ham på toppen, dersom han ikke gjør akkurat som presidenten nå har gjort, og legger frem reiseregninger fra hele sin periode som sjef i Norges Idrettsforbund.» Et krav som det altså ikke er mulig å etterkomme. Man kan ikke rekonstruere bilag som med hjemmel i regnskapsloven er makulert.  

NIF’s kostnader for Norway House i Sotsji-OL er på 5,5 mill. - ikke 12 mill.

I et tosiders oppslag i VG tirsdag med tittelen: «Holder Sotsji-utgifter skjult» fortsetter de jakten på NIF’s kostnader i forbindelse med Sotsji-OL 2014. Det er særlig kostnadene på 12 mill. for «Norway House» de er ute etter. Men dette er ikke kostnader som er betalt av NIF. Norway House var et samarbeid mellom NIF, Oslo kommune, Lillehammer kommune og andre kommuner rundt Lillehammer, og bare ca 5,5 mill. av kostnadene falt på NIF. Dette orienterte NIF-ledelsen offentligheten om i mars 2014. Men verre er det at VG holder generalsekretæren ansvarlig for Sotsji-kostnadene. Det er ikke en daglig leder som er ansvarlig for kostnader i forbindelse med et styregodkjent prosjekt. Det er det styret som er. Daglig leders ansvar er å gjennomføre prosjektet, samt påse at budsjettet holdes. For ordens skyld - NIF-kostnadene til Sotsji-opplegget ble godkjent av Idrettstinget i juni 2015. Dermed burde den saken ha vært avsluttet.

VG’s hardkjør mot Inge Andersen fortsetter

Men så enkelt er det nok ikke.  Andersen må belage seg på et fortsatt hardkjør fra VG. For Leif Welhaven & co har som uttalt målsetting å få ham fjernet, og VG skyr ingen midler. «Han har samtidig levd tett på internasjonale idrettsmakt over tid, som FIFA og IOC, der avsløringene av åpenbar ukultur har dratt kredibiliteten til lederne langt ned i sølen», skriver Welhaven om Andersen, for å kaste et ytterligere mistenkelighetens lys over ham. Men hva i all verden har NIF’s generalsekretær hatt med FIFA å gjøre i forretningssammenheng?

Jeg synes det er meget betenkelig at VG’s redaktør lar Welhaven & co ture frem på denne måten. Det er greit at VG jobber for større åpenhet i norsk idrett, men man bør kunne forlange at de forholder seg til fakta, og ikke fabrikerer fakta for å få større slagkraft.

Men siden jeg forutsetter at redaksjonen har lest mitt forslag til kronikk håper jeg at Leif Welhaven og sportsredaksjonen får beskjed om å dempe sin hetsaksjon, og i hvert fall forholde seg til fakta heretter.