– Æresdrap er et alvorlig samfunnsproblem som politiet tar på største alvor, understreker Kripos-sjef Kristin Kvigne i forbindelse med offentliggjøringen av rapporten torsdag.
Den viser at det i årene fra 2000 til 2022 ble begått minst 24 drap som etter Kripos definerer som æresdrap. Av disse ble 23 drap begått i Norge, mens én sak gjelder drap begått i utlandet etter bestilling fra gjerningspersoner i Norge.
* Sakene omfatter 26 gjerningspersoner og 30 ofre.
* 25 av gjerningspersonene er menn (96 prosent), én av dem var kvinne. De var mellom 18 og 64 år gamle. Gjennomsnittsalderen var 40 år.
* Blant de 30 ofrene var det 23 kvinner (77 prosent) og 7 menn (13 prosent). Ofrene var mellom 13 og 54 år gamle, to av dem var mindreårige.
* I andre drap i nære relasjoner var 86 prosent av gjerningspersonene menn og 72 prosent av ofrene kvinner.
Organiserte drap
Æresdrap er «drap utført med det siktemål å gjenvinne ære for et kollektiv, ikke bare for et individ. Dette forutsetter et bifallende publikum som belønner drap med ære», ifølge Kripos.
I rapporten pekes det på at det må være en familieinvolvering og foreligge et æresmotiv for at et drap skal defineres som æresdrap: «Æresdrap er organiserte drap hvor familien ofte har medvirket og oppfordret til selve drapshandlingen».
– For å forebygge og etterforske denne formen for kriminalitet trenger vi mer kunnskap. Med denne rapporten bidrar Kripos til å gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å identifisere æresdrap i fremtiden, sier Kvigne.
I 11 av 24 saker foreligger det konkret informasjon om at andre enn gjerningspersonen selv, passivt eller aktivt, kan ha støttet eller medvirket til selve drapshandlingen. Bare i én av sakene har noen blitt dømt for medvirkning.
Nesten en tredel av gjerningspersonene i Kripos' utvalg har pakistansk landbakgrunn. Resten av gjerningspersonene hadde bakgrunn fra Iran, Afghanistan, Syria, Irak og India. 14 av dem var norske statsborgere.
Dårlig risikojobbing
Rapporten avdekker at politiet er for dårligere på forbygging av æresrelatert vold, blant annet fordi risikovurderingsverktøyene Sara og Patriark blir altfor lite brukt.
* Patriark ble utarbeidet for å vurdere æresrelatert vold, men ble ikke brukt i noen av de sju sakene som er registrert etter år 2017, da verktøyet ble implementert.
* Sara som ble utarbeidet for å vurdere risikoen for partnervold, ble bare brukt i én av seks saker i rapporten.
– De som er utsatt for æresrelatert vold, opplever ikke å bli ivaretatt av rettsstaten, og medvirkere opplever straffrihet for alvorlige forbrytelser. Det kan også svekke den generelle tilliten til hvordan politi og påtalemyndighet behandler disse sakene, sier Kvigne.
Partner eller tidligere partner var gjerningsperson i 58 prosent av sakene, mens personer i offerets svigerfamilie var gjerningsperson i 19 prosent av sakene.
