– Det er ikke til å forestille seg at et land som er medlem av FN, og som selv mener at det er et demokratisk, liberalt, åpent land, gjennomfører et massedrap på en sivilbefolkning som ikke har noe sted å gjøre av seg, sier historiker og seniorforsker Hilde Henriksen Waage til NTB.
Året med Gaza-krig har flyttet grensene for hva mange mente var tenkelig. Ifølge Waage var det først utenkelig at Hamas skulle klare å gjennomføre et angrep på Israel.
– Det var utenkelig at de ikke møtte mer motstand, og at de kunne klare å drepe over 1200 mennesker og ta 250 gisler. Det var helt utenkelig. Fremdeles er det helt umulig å tenke seg at gisler fortsatt sitter der i fangenskap, sier Prio-forskeren.
– Tåler palestinske tap på en helt annen måte
Israels krig i Gaza har så langt tatt mer enn 41.000 palestinske liv, ifølge palestinske helsemyndigheter. Opplysningene er ikke bekreftet av uavhengige kilder, men anses for å være troverdige av FN og andre hjelpeorganisasjoner.
Israel har også drept over 1500 mennesker i Libanon det siste året. Sist mandag ble den dødeligste dagen i Libanon siden borgerkrigen i 1975–1990, med over 500 drepte, ifølge libanesiske myndigheter.
– Vesten har i mange årtier vist at de tåler en helt annen grad av palestinske sivile tap enn av israelske. Israelske liv er alltid mye mer verdt enn palestinske liv, sier Waage.
– Vanskeligere å gi Israel støtte
Den palestinske historikeren og diplomaten Elias Sanbar sier det slik til nyhetsbyrået AFP:
– Israel har fått carte blanche og straffrihet fra Vesten helt siden staten ble dannet i 1948. Men nå er det vanskeligere å gi Israel uforbeholden støtte, sier han.
Etter 7. oktober har volden eskalert på den israelskokkuperte Vestbredden. De ytterliggående høyrepartiene i Netanyahus koalisjonsregjering vil raskt utvide de israelske bosetningene, som er etablert i strid med folkeretten.
Minst 680 palestinere er drept på Vestbredden av israelske soldater eller bosettere det siste året, ifølge palestinske helsemyndigheter.
FNs sikkerhetsråd har gjentatte ganger krevd israelsk tilbaketrekning. Det samme gjorde FNs øverste juridiske organ, Den internasjonale straffedomstolen (ICJ), nylig.
– Bryr seg ikke hva FN vedtar
– Min regjering bryr seg ikke om hva de såkalte globalistene i FN vedtar, sier den israelske historikeren og diplomaten Elie Barnavi til AFP.
Han nevner Norge blant flere europeiske land som har anerkjent den palestinske staten. EU har innført sanksjoner mot «ekstreme bosettere», og den britiske regjeringen har trukket tilbake flere lisenser for eksport av våpen til Israel.
Selv i Europas mest proisraelske land, Tyskland, sier opinionen ifølge Waage tydelig fra at de har fått nok.
– De har fått nok av massedrap på palestinere. Tyske og andre europeiske politikere tar sterkt til orde for at de ikke bare vil ha en våpenhvile. De vil også ha fredsforhandlinger og en tostatsløsning, sier Midtøsten-eksperten til NTB.
Ydmyker USA
USA regnes som det eneste landet som kan påvirke Israel. Det demokratiske partiet har tradisjonelt vært Israels beste og varmeste støttespillere. Men i snart ett år har Israel ydmyket sin viktigste allierte.
Waage peker på at Israel vet at USA både "militært, politisk og retorisk" kommer Israel til unnsetning når Iran begynner å røre på seg.
Det skjedde så sent som tirsdag kveld, da president Joe Biden satte inn amerikanske styrker for å hjelpe til med å skyte ned iranske raketter under et storstilt iransk rakettangrep.
Waage tror presidentvalget 5. november er den eneste årsaken til at USA lar seg ydmyke av Israel. Hun mener Kamala Harris og Joe Biden vet at hvis de går for langt i å endre sin politikk i en propalestinsk retning, så vil mange demokrater stemme på Donald Trump.
- Dermed vinner han valget, sier historikeren.
Holdt tilbake våpen og penger
Da Israel i 1991 nektet å delta på en fredskonferanse USA hadde innkalt til i Madrid, holdt daværende president George H.W. Bush tilbake militærstøtte til landet.
– Da sa Bush senior: Beklager, Israel har søkt om 10 milliarder i Verdensbanken som USA skal garantere for. Vi nekter, forteller Waage.
Hun ser bekmørkt på framtiden på Gazastripen når krigen en gang er over.
– Det ser mørkt ut på alle fronter. Det store spørsmålet går til Israel. Hvordan kan Israel leve i denne regionen etter dette? Etter alt de har gjort, etter all fiendskapen og nå den manglende støtten fra hele verden, spør hun.
