Skriv ut denne siden
tirsdag, 30 september 2025 08:27

Den norske kirke vil si unnskyld til "skeive"

Preses i Bispemøtet i Den norske kirke Olav Fykse Tveit. Preses i Bispemøtet i Den norske kirke Olav Fykse Tveit. Foto: David Engmo / NTB

Den norske kirke inviterer til pressekonferanse og gudstjeneste torsdag 16. oktober for å si unnskyld til skeive.

Pressekonferansen holdes på London pub i Oslo klokken 15.30, og ledes av preses Olav Fykse Tveit, som er ledende biskop i Bispemøtet.

Det vil også være en kveldsgudstjeneste i Oslo domkirke klokken 18, der preses, skeive ansatte og frivillige, samt representanter fra skeive organisasjoner medvirker.

I dag kan alle par gifte seg i kirken, og samlivsform blir ikke vektlagt ved ansettelser i Den norske kirke.

Slik har det ikke alltid vært, og det har skjedd mye siden Bispemøtet på 50-tallet omtalte skeive som en «samfunnsfare av verdensdimensjoner», skriver Den norske kirke i en pressemelding.

I 2022 erkjente biskopene at kirken har påført skeive skade og smerte.

Kirken nektet blant annet homofilt samlevende å være prester fram til 2007, og ville ikke vie likekjønnede par før i 2017.

Den 16. oktober vil kirken si unnskyld.

Hva betyr "skeiv"?

Det kan kanskje være noe uklart for folk flest hva som egentlig ligger bak ordet "skeiv" og hva som ikke ligger bak ordet.

Begrepet "skeive" omfatter personer som bryter med samfunnets normer for kjønn og seksualitet, og inkluderer en rekke seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter som ikke er heterofile. Ordet brukes ofte som en samlebetegnelse og er synonymt med begreper som LHBTIQ eller queer.

Typer som omfattes av "skeive"

  • Lesbiske: Kvinner som tiltrekkes av kvinner.
  • Homofile: Menn som tiltrekkes av menn.
  • Bifile: Personer som tiltrekkes av både kvinner og menn.
  • Panfile: Personer som tiltrekkes av mennesker uavhengig av kjønn.
  • Transpersoner: Personer med kjønnsidentitet som avviker fra deres biologiske kjønn.
  • Queer: Personer som identifiserer seg utenfor etablerte kategorier for kjønn og seksualitet, ofte en politisk eller teoretisk identitet.
  • Interkjønn: Personer med kroppslige, hormonelle eller genetiske egenskaper som ikke passer helt inn i samfunnets kategorier for mann/kvinne.
  • Aseksuelle: Personer som kjenner liten eller ingen seksuell tiltrekning.
  • Polyamorøse: Personer som har romantiske eller seksuelle forhold til flere personer samtidig, med alles samtykke.
  • Fetisjister og BDSM-utøvere: Personer med seksuelle interesser eller praksiser som involverer spesifikke objekter, roller eller maktdynamikker.

Hva betyr det ikke?

Begrepet "skeiv" inkluderer ikke personer som kun har parafil seksuell orientering, dvs. interesse for ting som trær, tog eller mer ekstreme former for seksuelle avvik, slik som beskrevet i parafililistene. Slike diagnoser og uttrykk (bestialitet, ekshibisjonisme, koprofili osv.) regnes ikke som del av LHBT+- eller "skeiv"-begrepet i norsk diskurs, da disse typene hovedsakelig handler om lovbrudd, skade eller patologiske tilstander.

Viktige presiseringer

Kategorien "skeiv" er dynamisk og kan inkludere flerfoldige identiteter og uttrykk som bryter med tradisjonelle normer, men omfatter ikke alle former for seksualitet eller seksuell praksis.

Ikke alle ønsker å bli omtalt som "skeiv", og for noen brukes heller mer spesifikke betegnelser som LHBT+, lesbisk, homofil, bifil, trans osv..

Kort oppsummert: "Skeive" dekker alle former for seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter som bryter med normene for heterofili og ciskjønn, men inkluderer ikke de fleste parafile eller seksuelle avvik som oppfattes som sykelige eller kriminelle i samfunnet.

 Ikke statisk

 Det er fullt mulig at noen seksuelle praksiser og parafilier som i dag oppfattes som sykelige eller kriminelle i samfunnet, kan bli endret i framtiden – både juridisk og sosialt. Historisk sett har flere seksuelle orienteringer, som homoseksualitet, gått fra å være kriminalisert og sykeliggjort til å bli akseptert og inkludert i det skeive spekteret.

Inkludering og aksept av ulike seksuelle uttrykk kan endres i framtiden, men det vil fortsatt være klare samfunnsgrenser mot praksiser som skader andre eller bryter gjeldende lover.